Det gode liv

Av og til tar eg meg sjølv i å tenkja at det gode liv er ha det mest mogleg komfortabelt, minst mogleg utfordringar og berre å leva livet utan ansvar eller bekymringar. Det er rimeleg fantastisk å leva slik, og eg har gjort det lenge, fordi eg har villa og valgt det slik.

Denne hausten har eg byrja å gjera meir av det eg ikkje er god på; det som kostar tid, konsentrasjon og krefter.

Av og til hatar eg det, fordi det er så inderleg kjedeleg og det kostar så mykje.

Då vil eg helst gje opp og gjere noko anna, noko enklare.

Av og til elskar eg det, fordi det er så umåteleg fantastisk når ein meistrar noko nytt.

Då vil eg helst ropa og synga og la jubelen stå i taket. Av og til gjer eg nettopp det.

Eg har lenge lurt på kvifor i alle dagar eg er i Estland og studerer det eg gjer, men noko klårt svar har eg verken funne eller fått. Likevel har eg byrja undra meg over om eg ganske enkelt er her for å læra både kunnskapane eg tilegnar meg gjennom å studera, men kanskje at eg mest av alt er her for å læra at om ein ynskjer å oppnå noko, så vil det kosta krefter, tid og konsentrasjon og det ofte lite komfortabelt.

Det skremmer meg litt, men samtidig er eg glad for at eg lærer det no, og ikkje ein gong i framtida, og så er eg så uendeleg glad for at sjølv om noko kan kosta krefter og konsentrasjon så kan det vera så uendeleg kjekt samstundes.

Det er til og med ganske ofte rimeleg fantastisk.

Plar du å velga den mest komfortable vegen? Kanskje er han ikkje alltid best.

«Det gode er i mange tilfeller det beste sin største fiende.»

For så høyt elsket...

Eit korn av salt

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge

--------------------------

Sylteagurk med salt

hvilken enkel glede

en kan skape ut av

noe så lite som en

sylteagurk med salt.

Jeg vil se

Jeg vil be

Jeg vil arbeide

hardt og hvile

langsomt

i fred fra krig.

Hvis mørke er

mangel på lys

Hvis kulde er

mangel på varme

Hvis krig er

mangel på fred

Hvis løgn er

mangel på sannhet

Hvis synd er

fravær av kjærlighet.

Hva eksisterer egentlig da?

De siste dagene har jeg fått prate med fasinerende mennesker med store overbevisninger som at sannhet, Gud og menneskeverd ikke eksisterer. Hvor selvmotsigende det er å mene at hverken Gud eller sannhet finnes, var det ikke like lett for meg å forklare for ører som ikke ville høre.

Å si at sannhet ikke finnes er som å si «jeg lyver alltid.» Man sier i mot seg selv. Å si at sannhet ikke finnes er å nettopp slå fast en sannhet. Samtidig slår man fast at den ikke er sann. Det er ulogisk, men brukes likevel som et argument av mennesker som har brukt sin egen logikk til å tenke seg fram til at Gud ikke eksisterer. Logikken er slik å forstå bare korrekt når den passer med ens egne meninger.

Det er ikke så lett å la være å komme med hele havet når noen er tørst, men et korn av salt hadde holdt.

Hvis løgn er fravær av sannhet, vil alt være løgn når sannhet ikke eksisterer.

Fornuft og logikk slår fast at sannhet må finnes?

Sannhet eksisterer på samme måte som lys og varme.

Løgn er fravær av sannhet.

Løgn finnes ikke?

Har du funnet sannheten?

For så høyt elsket...

Hvor mye er Kongshaug verdt for deg?

Nå har du muligheten til å være med å vise hvilken mobiliseringskraft som finnes i Norge. Kongshaug Musikkgymnas har på statsbudsjettet for kommende år blitt tilgodesett med 3,2 millioner mindre enn de foregående årene. Hvorvidt dette er en gal vurdering har jeg for lite kunnskap til å si noe om. Uansett er Kongshaug en skole som er for god til at 20% av budsjettet kan bli faset ut i stillhet på denne måten. Vi kan ikke la det skje. Å protestere mot myndighetenes manglende tilskudd kan hjelpe, men det som helt sikkert vil sørge for at Kongshaug for fortsette med sin livsforvandlende virksomhet i fremtiden, er om du og jeg åpnet hjertene og lommebøkene og sørget for at skolen ikke lenger behøver å være avhengig av dette tilskuddet.

3,2 millioner er lite for en stor Gud.

Hvor mye er Kongshaug verdt for deg?

http://www.kongshaug.no/

For så høyt elsket...

Kalle Klovn

Etter alt å døma kjem eg til å bu i Estland dei komande åra. Kvifor, er eg ikkje heilt sikker på. Eg har aldri kjent på noko spesielt kall hit. Likevel likar eg å sjå på meg sjølv som ein «teltmakar» blant mine medstudentar og vonar at sidan eg lever mitt liv med Jesus her, så vil det få konsekvensar for omgjevnadane mine.

Men eg har aldri kjent på noko kall.

På den andre sida har eg kjent på det ein kanskje kan kalla Guds Shalom eller fred over at eg er på rett plass. Eg har ei intens overbevisning om at Gud har sendt meg hit for ein hensikt, som er større enn meg sjølv.

Men eg har ikkje noko meir kall til å vera her og gjera det eg gjer enn det du har til å gjera det du gjer, der du er.

Å sei at nokon har eit kall, eller sei at ein ikkje har eit kall er å lura seg sjølv. Alle med Jesus i hjarta har eitt kall:

Å gjera disiplar av alle nasjonar.

Sit du heime og ventar på eit kall?

Det kjem ikkje til å koma, for om du har vore ærleg med deg sjøl veit du allereie kva kallet ditt er:

Gud har allereie kalla deg ved navn, du er Hans.

Det interessante er kvar han sender deg, og kjem til å senda deg i framtida.

Kvar har Han sendt deg?

For så høyt elsket...

Gutar vert trøytte

Hugsar du historia om korleis ørna lærer ungane å fly ved å riva reiret i frå kvarandre for så å til slutt hiva ørnungen utfor kanten av stupet for å læra han å fly?

5. Mosebok 32, 11 gir ei god skildring av korleis det heile føregår:

«Lik en ørn

som får ungene til å fly fra redet

og svever over dem,

slik bredte han ut sine vinger,

tok ham og bar ham på vingene.»

Akkurat no susar eg mot bakken i ein fykande fart, og flaksar vilt med dei vesle vengene eg har og er litt redd. Mest av alt er eg likevel trygg på at eg ikkje kjem til å treffa bakken, for eg veit at over meg svevar han som skapte sjølve flyginga, og han vil ta meg og bera meg på sine venger, men kanskje ikkje før i siste sekund. Og så vil han sleppa meg utfor kanten på ny, heilt til eg har lært å fly.

Eg elskar å læra nye ting sjølv om ein vert trøytt av det.

Eg gler meg til eg har lært meg å fly i dette landet.

Har du lært deg å fly i ditt land?

Jesaja 40, 30-31:

«Gutter blir trette og slitne,

unge menn snubler og faller.

Men de som venter på Herren,

får ny kraft,

de løfter vingene som ørnen,

de løper og blir ikke slitne,

de går og blir ikke trette.»

For så høyt elsket...

Den oppsiktsvekkjande oppskrifta.

Dei siste vekene har eg vorte så heldig å få verta blant ein av dei i Verda som har fått byrja på ei høgare utdanning. Høvet til å ta utdanning kunne ein sagt mykje om, men det skal eg ikkje gjere no. Eit av introduksjonsfaga eg har fått fordjupa meg i har vore filosofi. Fordjupinga har i all hovudsak tatt utgangspunkt i opplysningstida og kjende tenkjarar som John Locke, Francis Bacon, Jean-Jacques Rousseau, Renè Descartes, Thomas Hobbes og endå har eg 5 veker igjen av kurset. Kva filosofiske tankar som bør vera med i eit slikt introduksjonskurs kunne ein også sagt mykje om. Uansett er det ideèane til desse nemnde den vestlege Verda med sine universitet seier seg å vera tufta på. Eg har fått lesa om korleis kvart einskild menneske er fødd fritt, om demokrariet og om at menneske bør få velja sine eigne leiarer og ikkje treng å vera styrt av kongar eller tyrannar. Prinsipp me reknar for å vera grunnleggjande for at samfunna våre fungerer. Då eg las, slo det meg at dette har eg lese før, men ikkje i ei filosofisk essay frå 1600-talet.

5. Mosebok 9-13 fortel oss korleis Gud råda Israelittane til å organisera samfunnet sitt då dei endeleg hadde fått fridomen sin og Moses innser at han åleine ikkje maktar å styra folket:

«9Den gongen sa eg til dykk: «Åleine kan eg ikkje bera dykk.10Herren dykkar Gud har gjort dykk talrike, så de i dag er mange som stjernene på himmelen.11Måtte Herren, dykkar fedrars Gud, gjera dykk tusen gonger så talrike som de no er, og velsigna dykk, som han har lova.12Men korleis kan eg åleine bera ansvaret og halda ut strevet med dykk og trettene dykkar?13Vel ut kloke, vituge og lærde menn frå kvar stamme, så skal eg gjera dei til leiarar for dykk.»

I vers 13 ser ein tydeleg korleis Gud instiftar demokratiet som sin styreform; Han ber folket om å velja ut sine eigne leiarar og implementera verdas første enkle versjonar av folkesuverenitets -og maktfordelingsprinsippet! Sistnemnde eit prinsipp som i følgje historiebøkene vart «funne opp» av filosofen Montesquieu på 1700-talet. Korleis kunne verda ha sett ut dersom kyrkja hadda oppdaga dette bibelske prinsippet på eit tidlegare tidspunkt? Ironisk nok er Montesquieu ifølgje den politiske forskaren Donald Lutz, den mest siterte kjelda i den Amerikanske «Declaration of Independence,» utanom Bibelen. Ein kan ha mange meiningar om USA i 2012, men ingen kan betvila at det er denne nasjonen som frå byrjinga av har lagt flest bibelske prinsipp til grunn for sitt samfunn.

Bibelen er full av slike eksempel på tankar me trur er nye, men som har vore der heilt sidan Gud innstifta dei då han gjorde folkeslaget Israel til nasjonen Israel. Les me nøye vil me sjå korleis Bibelen legg primissar til grunn for alle delar av samfunnet, slik at me skal kunna leva dei liva Gud har meint for oss.

Kanskje var det dette Jesus meinte då han sa: «Gå difor og gjer alle folkeslag til disiplar.»

Bachelorporgrammet eg går på heiter merkeleg nok International Business Administration, og i morgon skal eg ha min første deleksamen i Filosofi.

Eg er overbevist om at demokratiske prinsipp er ein del av det å disippelgjera eit folkeslag.

Er du overbevist?

Litteratur:

An introduction to The Old Testament Template, Landa Cope, 2011, YWAM Publising.

The Second Treatise of Government, John Locke, 1660.

Bibelen 2011, NN

Wikipedia

For så høyt elsket...

Skipsfart

Det er natt i Estland og eg er etter langt om lenge og lengre enn langt nøydd til å samla tankane. Med fare for å såra alle eg held av og har kjære må eg sei at å koma her er som å endeleg vera på rett kurs. Det tyder ikkje at eg har vore på feil plass før eller at det eg har tidlegare har gjort ikkje har noko verd. Det tyder ganske enkelt at eg tidlegare har tatt val som har ført meg ut av kurs. Når ein kjem ut av kurs må ein først av alt verta merksam på at ein er ute av kurs. Ein treng ikkje vera mykje ute av kurs for å havna på heilt feil plass. Difor er det ikkje alltid like lett å oppdaga før det har gått ei tid. Så må ein finna ut kvar ein er. Deretter kan ein staka ut kursen på ny. Nokon vil kanskje sei at det første ein må gjera er å finna ut kvar ein skal. Dette fann eg heldigvis ut den dagen eg bestemte meg for å følgja Jesus. Alle som kjenner Han veit innerst inne, bak alt sjølvbedraget, kvar dei skal. Eg trur tre år som miljøarbeidar på Framnes var noko Gud brukte til å visa meg at eg var ute av kurs, for deretter å hjelpa meg til å finna ut kvar eg var havna, for så å staka ut kursen for meg på ny. Det vil ikkje sei at eg meiner alt eg har gjort har vore feil, men dei små vala som tar ein ut av kurs får ofte større konsekvensar enn det er mogleg å sjå føre seg. Difor må me la Han få styra alle val, ellers vil me omsider erfara, slik eg gjorde, at me er komne ut av kurs. Å følgja feil kurs fører som kjent til at ein havnar på heilt feil plass. Som kristne veit me likevel at alle ting tener til det gode for dei som elskar Gud. Han kan altså bruka mine dårlege val, sjølv om han helst hadde sett at eg tok andre, for å tena til det gode. Det eg har lært er at så lenge me er oppriktige og ikkje gøymer oss i vårt eige sjølvbedrag, tar Han alle våre gode og dårlige val og syr dei saman til det vakraste lappeteppet du kan tenkja deg. Teppet har så mange fargar og mønster og saumar og det er så vakkert og til slutt så passar alt så utruleg bra i hop. Det er eit perfekt kaos der Gud har fullstendig kontroll og det er noko av det mest fantastiske eg veit om med å følgja han. Har du sjekka ut kva kurs du har vore på i det siste?  

For så høyt elsket...

Steg

Nå reiser jeg snart ut i det ukjente. For første gang i livet skal jeg begi meg ut på noe der jeg ikke selv har kontrollen. Jeg skal utenfor ripa på båten, og jeg kan ikke en gang se bunnen av det store havet under meg. På torsdag reiser jeg for å studere i Tallinn i Estland. Der har jeg vært før, så det er ikke så skummelt i seg selv. Studere har jeg også gjort før. Det skumle er at jeg skal bo og aller helst gjøre et ærlig forsøk på å leve der, i Tallinn i Estland. Hvorfor kunne jeg ikke bare få bli her i Bergen hos familie og venner og ta et studie på mitt eget språk? Hvorfor må jeg hele tiden gjøre noe så fordømt annerledes? Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv de siste månedene. Det hadde vært så utrolig gøy og godt å blitt her hjemme, og det frister. For jeg vet hvor behagelig det hadde blitt og alt vi kunne gjort og alle menneskene jeg hadde kunnet få bety en forskjell for. Jeg vet akkurat hvordan jeg ville gått frem. Kanskje er det akkurat derfor jeg må reise? Kanskje er det akkurat derfor Gud må sende meg til en så merkelig plass som Tallinn for å studere; fordi han vil at jeg skal få oppleve hva det vil si å ikke alltid være sin egen herre over sin egen situasjon og vite akkurat, men heller være avhengig av Han. Jeg vet ikke. Men jeg tror det, for når jeg er avhengig av han er det han som får æren i all evighet. I Tallinn er alt ukjent og utrygt og jeg vet ikke hva som må til hverken på skolen eller i miljøet eller i menigheten, hvis den i det hele tatt finnes? Det er skummelt, men på en merkelig måte har jeg fått gå det skumle i møte med en fred som i alle fall overgår all min forstand. Det gjør at jeg gleder meg til det skumle, for jeg vet at han har gitt sine engler befaling om å bevare meg på alle mine veger. Det gjør at det ukjente er spennende. For jeg vet at det ikke er avhengig av meg, men av Han som skaper tillit til tro på at Han holder fast og kan få tunge føtter til å bli båret av skvulpende bølger. Sann tilbedelse er tillit til at det Jesus gjorde på korset alltid vil være nok til å bære deg. Det er det å tro på Jesus handler om. På torsdag skal jeg for første gang ta meg en tur over ripa. Når skal du ta ditt steg ut av båten?  

For så høyt elsket...

Stranda

Dagens bibelord

Luk 5,1-11
1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

No har eg gått ut or båten og er i ferd med å skylla garn på stranda. Litt sliten er eg etter å ha strevd heile natta, men eg likte strevet og eg elskar natta. Snart skal eg atter leggja frå land. Om ei stund skal eg ut på djupna. Det er spanande og skremmande på same tid, for der er det djupt og der har eg ikkje vore før.

No manglar eg berre ein båt. For eg er ikkje redd for å stranda. Trur eg. Trur eg?

Sommer

Nå er sommeren rett rundt hjørnet. Jeg vil lese romaner og høre sanger alene i fred og bli utfordret i tanker og hvile i arbeid og bønn. Og så skal jeg ut i det varme regnet og kjenne at det er godt å bli våt uten å bli kald. Og så vil jeg høre musikk som får frem de følelsene jeg hadde glemt at jeg hadde og virkelig lever livet i pausen fra hverdagen. Det blir godt. For så høyt elsket...

Framnes

Kvile og arbeid og livet.

Det er ofte når ein sit heime og ser ut over fjorden og fjella og lar seg fasinera ein byrjar tenkja. Du veit den kjensla som då kjem av å berre synka langt og djupt ned i stolen du veit og kjenna at kroppen kviler. Det er då ein får frysningar på ryggen og ein veit at ein har gjort det ein kunne, og at det tok nesten alle kreftene og ein helst vil grina og det er godt. Det ein då kjenner er gleda over å få arbeida og tena. Det er då ein tek seg tid og lov til å kjenna på kjenslene og la dei setja fargar til tankane. Det er ogdå då ein merkjer kor trøytt ein eigentleg er, og tankane om den djupare meininga gjer at sjølv om ein stiller seg spørsmålet om det i det heile var vits, så veit ein at det var verdt det. For ein veit at me er skapte til å arbeida, og arbeid er bøn. Ein gong då eg var 18 år sa einkvann til meg: "Be som om du ikkje arbeida. Arbeid som om du ikkje ba." Det er dette som er livet. Og det er dette livet me er kalla til å leva i skjæringa mellom det menneskelege og lengta etter det perfekte, som me ofte trur me sjølve kan definera. I ei bok las eg ein gong at Gud måtte lika allminnelige menneske særdeles godt, sidan han hadde skapt så mange av dei. Ein kan ikkje setja livet på vent. Det er ikkje mogleg. Livet er no. Livet er der ein er. Livet er arbeid og bøn. Livet er menneske og relasjonar. Livet er å elska Jesus medan ein arbeidar og velja å gjera også ein Matematikkeksamen for Hans ære. Arbeid er tilbeding, kanskje til og med i endå større grad enn det å syngja er. Likevel har me gåver me må forvalta og foredla til Hans ære. Det kan vera vårt arbeid og måte å elska Jesus på. Samstundes som arbeid er bøn er også stilla og kvilen det. Det er kanskje slik at i kvilen etter eitt endt arbeid er Hans nærleik og kjærleik aller størst. Det er denne kvilen me lengtar etter og det er langt i fra han til latskap. «Alle menneske døyr, men ikkje alle lever.» Dette er sanning, men heile sanninga er at heile livet må levast med eksamenar, menneske, oppvask, fjellturar og Jesus. Det er arbeid. Det er kvile. Det er bøn. Det er livet. For så høyt elsket...

Livskraft

du er tom for tanker ord og gjerninger vil bare være og lese og leve og lære å elske. Men så må du gå på. Du vil gå barbeint uten sko i det grøne graset i den tørre sanden i det vakre landet du skal leve lenge i. Men så må du gå på. Du vet Det er slutt Det er over Tiden er forbi Når Liv forandres Relasjoner slipes Skapes mennesker Det er slik det må være for at ny mark skal pløyes ny jord bli sådd og høsten være stor. Slutten er alltid begynnelsen på noe annet. Jeg elsker begynnelser.

Den påskepolitiske JESUS KRISTUS

Jesus er alt. Uten Jesus er alt ingenting. Det er grunnlaget denne teksten er skrevet på. Omsider har også jeg forstått dette. Jesus er alt for meg.
Å skulle skrive en tekst om hva Jesus ville gjort på Stortinget er lett; han ville tatt alle pengene fra de rike onklene og gitt til de fattige barna, som en flott RobinHoodJesus. Han hadde ikke trengt å tenke på eldreomsorg, eller integrering, eller barnehageplasser, eller kontantstøtte eller utdanning, eller tilrettelegging for vanskeligstilte, eller verdiskapning i distriktene og sånn. Eller veier. Jesus trenger jo ikke veier. Han hadde klart seg mer enn godt nok med en sti. Jesus gikk.
Jesus var ingen politiker. Ei heller var han teolog. Heldigvis. Hvis det er en ting Jesus var, og er, så må det være en menneskeelsker. Jesus elsket mennesker i alle situasjoner. Alltid. Dette preget alle hans valg, og var alltid hans første prioritet, i tillegg til å elske Gud. Dersom Jesus skal sammenlignes med noe i vår kultur og vår tid, må det være en slags kjærlighetrevolusjonær aktivist. Litt fakta om denne kjærlighetsrevolusjonære aktivisten: Jesus var velutdannet. Jesus var hjemløs. Jesus levde i fellesskap med og avhengighet til andre mennesker. Jesus demonstrerte mot urettferdighet. Jesus talte om rettferdighet. Jesus skrev ingenting ned. Jesus var ofte alene i stillhet. Jesus gikk. Jesus lærte opp etterfølgere, ved å sette ord ut i handling og si: Følg meg!
Jesus handlet. Han satt ikke på rævva. Han var ikke skapt til det. Det er ikke vi heller. Politikk er en av tingene som har potensiale til å la oss gjøre noe med det vi over har snakket om: Å elske mennesker ved å sette ord ut i handling. Jesus ville brydd seg om eldreomsorg og integrering og barnehageplasser og distriktene og alt det der. Han ville brydd seg ganske enkelt fordi det ville vært en mulighet for han til å vise at han elsker mennesker. Muligheter til å elske mennesker lot Jesus aldri gå fra seg. Det var dette han kalte sine disipler til da han sa; Følg meg! Det er på dette grunnlaget alle kristne bør engasjere seg i samfunnet, på skolen, i friminuttet, på jobben, på fotballtreningen eller på fritidsklubben.
Hvor ville Jesus begynt for å engasjere seg i samfunnet? Hos de religiøse? I kirkene? Med misjonsarbeidet? Utdanningsystemet? Kultur? Kunst? Underholdningsbransjen? Idrett? Media? Økonomien? Shopping? Teknologi? Myndighetene? Politikerne? Jeg vet ikke. Jesus lærte bare opp disipler. Han lærte opp alt i fra teologer til fiskere til tollere og tidligere prostituerte. Det jeg vet, er at Jesus lærte opp sine disipler med et formål; å se hans rike komme i alle sfærer av samfunnet. Han lærte opp disipler fra alle samfunnslag og yrker så de kunne elske mennesker og ære Gud der de er, som siviløkonom eller kunstner eller lærer i grunnskolen eller elektriker eller rørlegger. Dette var hans mål. Dette er vårt oppdrag. Dette er måten vi må engasjere oss i samfunnet på.

For så høyt elsket...

7 timer i kolonnekø

Kjære andreas og håkon. Visjonære og samfunnsengasjerte. Jeg sitter å hører på en debatt om 'kapitalismen i krise'. Mange spørsmål i hodet. Kan vi snakke om dette en dag? Jeg lurer på hvordan finanskrisen som nå påvirker så mange unge i verden bør påvirke oss, som kristne og som nordmenn. Har vi noe ansvar? Kapitalismen forgår, men studentersamfunnet består. Håkon L er i skrivende stund i kapitalismens opprinnelsessted og foreløpige høyborg; USA. Derfor er det mulig han ikke svarer deg på sms. Kapitalismen som system har løftet utallige mennesker ut av fattigdom , den kan derfor ikke avskries. Likevel viser den påhående krisen at grådighet og kjærlighet til penger er roten til mye; kapitalisme som system er bare levedyktig dersom man kombinerer dette med sannhet, ærlighet og godhet. Kan noe av grunne til at velferdssamfunnet har fungert så bra i Norge være fordi folket vårt har hatt en høyere moralsk standard? Kommer denne standarden i så fall som en følge av vekkelsene Hans Nielsen Hauge stod i bresjen for på 1800-tallet?Kapitalisme bygd på grådighet forfaller sakte men sikkert. Som KrFer må jeg få trekke frem for eksempel saken om formueskatt som kapitalistene elsker å hate og sosialistene hater å elske. Uten formueskatt blir forskjellene i samfunnet store. I den forbindelse; Er urettferdighet nødvendigvis feil? Jesus sa; De fattige vil dere ALLTID ha hos dere. Med formueskatt hindrer uansett utvikling siden staten skattlegger kapital som kunne vært investert for å skape eller sikre arbeidsplasser. Derfor har KrF foreslått å fjerne skatten på arbeidende kapital; det vil si for eksempel en traktor eller en gravemaskin eller en eiendom som nettopp skaper arbeidsplasser. Dette vil tvinge næringslivet til å fortsette å investere og dermed skape arbeidsplasser og utvikling, for alle kapitalister vil vel unngå kostbar skatt? Dette vil også føre til at man hindrer at næringslivstopper blir sittende med millioner og milliardær i banken uten at disse er til nytte for samfunnet. Dette er kapitalisme i Hans Nielsen Hauges ånd. Det interessante her er at det er med nettopp et nettverk inspirert av Hauge, Hauge Business, Håkon i skrivende stund er i USA. Så kanskje han har noen gode svar til deg når kan kommer tilbake på søndag? Med kjærlighet, din venn Andreas. Kjære andreas! Tusen takk for god og klok melding. Formueskatt vil jeg lære mer om. Og linjene bak til hauge er spennende. Men jeg er ikke enig i påstanden om at det norske folk tar større moralsk ansvar. Til tross for alle krisene i verden, ble smørkrisa mest publisert i norsk media i førjulstiden. Har vi blitt numne? Hvordan henger finanskrisen sammen med den økologiske krisen? Kan vekst i goder og befolkning fortsatt være bærekraftig? Og hvordan kan de globale krisene påvirke oss på lokalnivå for å føre til en mer positiv utvikling? Jeg håper at vi som unge nordmenn ikke skal ha en marie antoinette holdning til krisen som rammer stadig flere unge i verden. Kan jeg komme å besøke dere i norheimsund neste uke? Kanskje onsdag eller torsdag:-)?

Daydream

Bilde av et lyspunkt i en hverdag hver dag

Suksessens rus er en herlig, men farlig rus som får deg til å føle deg uovervinnelig og gir følelsen av at nå er det ingenting som kan stoppe deg. Man svever avgårde og vil av og til gråte og smile og le av lykke på samme tid. Å lykkes gir energi og oppmuntring til å fortsette å tenke kreativt smart, arbeide hardt og ta de valgene som er nødvendige. Alt dette på tross av egne forutsetninger. Er det dette som er at kraften fullendes i svakhet? Blandingen av stolthet og ydmykhet er i denne sammenhengen en livsviktig blanding man må lære å mikse mens man vandrer. For livet kan jo på mange måter sammenlignes med et vakkert musikkstykke man framfører foran alle andre. Men med livet er det slik at må man lære seg å spille i fra det øyeblikk man entrer scenen. Det kan være tungt og tøft og til tider trist, men det er livet. Lenge leve livet!

For så høyt elsket...

Helt

Ei jente eg kjenner ganske godt greit les stadig eit vers ho likar så godt. Eg likar det også. Det handlar om ein helt som er hos deg og har makt til å frelsa, og som gledar og frydar seg med jubel nesten som på ein fotballkamp har eg tenkt når eg har lese det. Jubelen og gleden og fryden er alltid det eg har trudd dette verset handla om, og stundom har eg i ymse samanhengar freista å gje att mi tolkning av denne jubelen. Plutselig då ho las det for meg her ein kveld oppdaga eg at verset handla om ein helt som er hos deg. Kven vil vel ikkje ha ein helt hos seg? Under finn du resulatet av tankerekkja dette sette i gong.

Ein helt eg i det siste har tenkt på er ein god ven og kamerat som i skrivande stund arbeidar som livvakt for norske offiserar i Afganistan. Landet han lever i er ikkje lett å leva i for nokon, kanskje minst av alt for dei som har den same i hjarta som min ven. Før han reiste snakka eg med han om at han på mange måtar var ein teltmakar i eit land eg aldri ville koma inn i. Tenk at det går an å ha eit slikt perspektiv på arbeidet han utfører.

Ein annan helt eg har tenkt på i det siste er mannen som for meir enn 10 år sidan tok avgjerdsla om at det i det heile skulle vera eit alternativ for min ven å leva sitt liv i det vakre, men herja fjelllandet; tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik. Nyleg avslutta eg ein biografi skrive til Bondevik sin 50-årsdag, og gjeven ut berre nokre månader før han vart statsminister første gong. Det var interessant å lesa når me veit det me i dag veit. Lite visste Bondevik då den boka vart skriven at det var nettopp han som skulle ta avgjerdsla som enda med å senda min ven i krigen for freden. Boka om Bondevik var inspirerande og oppmuntra meg til å igjen bruka tid på politikk. Blikket mitt fanga difor i går opp ein nettavisnotis, eg for nokre månander sidan kanskje ville oversett: Bondevik var i Mogadishu for å undervisa styresmaktene der om korleis å samarbeida og kompromissa i regjering slik at landet kan sei farvel til krig og elendighet og ønskja freden og samfunnsbyggjinga velkomen. For eit høve.

Sidan Bondevik tok den avgjerdsla seinhaustes 2001 har det skjedd mykje i Noreg. Blant anna har omlag halvparten av dei som då sverga til sigarettane, no stumpa nettopp desse til glede for born, samfunnsøkonomar og andre avhengige. Det heile byrja med at nettopp Bondevik lot sin helseminister få utarbeida ei av dei mest ytterleggåande røykelovane i verda. Tenk på dei 700.000 familiane som har fått ein ny kvardag og slepp å leva i frykta for at deira nærmaste skal få lungekreft og forringa livskvalitet forårsaka av sigarettrøyken. I dag brukar den tidlegare helseministeren erfaringa si til å leia verdas vaksinasjonsfond som kvart år sikrar millionar av born høve til å å i det heile få feira meir enn sin femte fødselsdag. For eit høve.

Eit anna land som har fått Bondevik sitt avtrykk er Sudan. Bistands -og utviklingsministeren hans var meklaren bak fredsavtalen som fram til no har resultert i verdas ferskaste stat. Ministeren fekk fortsetja arbeidet ho byrja, men i dag treng Sør og Sudan treng framleis forbøn for at avtalen skal holda. Ministeren har ein unik posisjon blant dei forhandlande, og vil kanskje nytta seg av si erfaring dersom det ikkje finst andre løysingar? For eit høve.

Bondevik fronta nullvisjonen mot mobbing. Statistikken fortel oss at mobbinga på skular og arbeidsplassar gjekk ned 30% då han styrte. Kvar tredje av dei utfryste fekk vera med i gjengen fordi Bondevik satte agendaen. Kvar tredje av dei som kanskje vurderte å ta sitt eige liv fekk i staden eit nytt liv. Sidan den gong har mobbinga gått opp. Det har eg som kvar dag arbeider med ungdommar fått oppleva tett på kroppen. Ei 15-årig jente fortalde meg at ho var den einaste i sin klasse som hadde mot til å i det heile å fortelja at ho sang i kor på fritida. Dei andre våga ikkje av frykt for å verta mobba. Jenta eg snakka med er i dag ein av mine mobba heltar.

Visstnok skal Stalin ha sagt at ein øydelagd famlie er ein tragedie, medan 1 million øydelagde familiar er statistikk.

Eg drøymer om å få vera ein helt for nokon.

Eg er berre litt usikker på kva eg skal gjera noko med; tragedien eller statisikken.

Kan ein gjera begge delar?

Pengar, sex og makt.

Det korrumperande i samfunnet kan kort fortalt oppsummerast og meir eller mindre brytast ned til desse tre; pengar, sex og makt.

Ein pilgrim eg møtte ein gong lærte meg at det i bunn og grunn er dei tre nemnde som leier leiarar på ville vegar.

Førre helg var eit eldre ektepar portrettert i en avis eg les dagleg. Journalisten oppsummerte etter intervjuet liva deira på denne måten:

Sterk tru.
Hardt arbeid.
Ekte kjærleik.

Då eg las det tok eg eit val om å la det som prega livet til det eldre ekteparet også prgea mitt liv.

For så høgt elska...

Frihet

I 2012 har eg for første gong Twitter og Facebookfri februar. Etter ei veke merker eg mindre til abstinensane, medan behovet for å formidla framleis er til stades og til og meg vert kanskje trigga av å ikkje verta så lett tilfredstilt?

Anyway: Enjoy --->



For så høyt elsket...

Bønner

Av og til kan man på min arbeidsplass dele sine bønner eller bønneemner med hverandre. Samtlige av bønnene under er formulert av elever ved Framnes VGS 11/12 søndag 29/1: Les, be og la deg forandre:

Kjære Gud. Unnskyld. Tilgi meg for alle mine synder.

Kjære Gud, jeg skulle ønske at pappa ble frisk. Det er vondt å se ham slik. Håper at han kan klare å se at jeg bare prøver å hjelpe. Jeg trenger styrke for å dra ham med meg gjennom dette. Takk kjære Gud.

Unnskyld for at eg jeg har så lett for å dømme. Hjelp meg å bli kvitt alle fordommer og vonde tanker jeg har. Jeg trenger deg.

Takk for mulighetene du legger ned for oss. Det er vidunderlig.

Kjære Gud. Du ser at jeg ikke har klart å bli kvitt ”spøkelsene” fra barneskolen og ungdomsskolen. Enda sliter jeg med dårlig selvtillitt. Jeg klarer ikke å legge det fra meg. Mobbingen plager meg enda. Jeg prøver å bli kvitt det, men det vil ikke bort. Helst vil jeg bare glemme. Hjelp meg å tilgi dem.

Jeg vil takke for alle vennene jeg har. For all velstanden og for at jeg har fått vokse opp hjemme. Jeg vil be om tilgivelse for alle dumme ting jeg sier, tenker og gjør. Jeg ber om å blit tilgitt, at du skal legge alle mine synder bak deg. Takk for at du er så ufattelig god. Gode gud.

Bli kvitt mismot og menneskefrykt. Ønsker å kjenne Gud enda mer. Ønsker å få full visshet om at Gud tilgir alt.

Hvorfor må alt bli gjort på så vanskelige måter? Hvorfor må man alltid gå bak rygger og klage og baksnakke? Hvorfor kan man ikke heller si i fra og ordne opp? Man sårer så mye mer og så mange flere når man går bak rygger. Gud hjelp dem å si i fra og åpne sitt hjerte. Ikke la de såre seg selv og andre ved å sitte inne med det. Hjelp de å være ærlige med seg selv og dermed også andre.

Bekymring for framtiden.

Et stort ønske om å bli kvitt alt negativt g negative tanker. Kunne jeg bli en mer posotov person, mindre bekymringer. Å leve livet fullt ut.

Foreldre.

Kjære familie. De gjer meg meining, håp og glede. Takk pappa.

Kjære mamma. Du er sterk for meg og viser omsorg på en måte som ingen andre klarer.

Elevar.

Kjære Jesus. Takk for at du hører mine bønner. Hjelp meg å forstå at du alltid lytter, at jeg ikke ber til et tomrom. Hjelp meg å huske at du elsker meg. Jeg vil be for alle vennene mine, og alle som ikke er vennene mine. Hjelp meg å være trofast mot deg. Kjære Jesus, jeg ber om at pappa må bli kristen snart. Amen.

I ditt navn Herre ber jeg om at min venninne sine foreldre skal få møte deg. Amen.

Personalet.

Kjære Gud. Du ser bestefar som har fått kreft. Må han bli frisk. Så ser du min venninne og og familien. Hjelp dem slik at deres tro blir styrket.

Takk Gud for at du har gitt meg familien min akkurat som den er.

For så høyt elsket...

Lys og mørke

Å mene at 22.-juliterroren var et ledd i Guds straffedom eller advarsler overfor Norge virker for meg ubegripelig, usannsynlig, ulogisk og ubibelsk. Jesus taler i Lukas 13 om de alle trodde var så mye større syndere enn alle andre, og at de derfor hadde lidd slik en forferdelig død. Jesus gir selv svaret på dette: "Slett ikke!" Før han fortsetter: "Dersom dere ikke vender om, skal dere alle ende opp som disse."

Dersom det blir mørkere og mørkere et sted, er det da fordi mørket plutselig har blitt så mye sterkere? Slett ikke! Lyset skinner alltid i mørket. Dersom lyset skinner vil ikke mørket kunne eksistere. Det er ikke mørket som er problemet, det er mangelen på lys.

For så høyt elsket...