Det gode liv

Av og til tar eg meg sjølv i å tenkja at det gode liv er ha det mest mogleg komfortabelt, minst mogleg utfordringar og berre å leva livet utan ansvar eller bekymringar. Det er rimeleg fantastisk å leva slik, og eg har gjort det lenge, fordi eg har villa og valgt det slik.

Denne hausten har eg byrja å gjera meir av det eg ikkje er god på; det som kostar tid, konsentrasjon og krefter.

Av og til hatar eg det, fordi det er så inderleg kjedeleg og det kostar så mykje.

Då vil eg helst gje opp og gjere noko anna, noko enklare.

Av og til elskar eg det, fordi det er så umåteleg fantastisk når ein meistrar noko nytt.

Då vil eg helst ropa og synga og la jubelen stå i taket. Av og til gjer eg nettopp det.

Eg har lenge lurt på kvifor i alle dagar eg er i Estland og studerer det eg gjer, men noko klårt svar har eg verken funne eller fått. Likevel har eg byrja undra meg over om eg ganske enkelt er her for å læra både kunnskapane eg tilegnar meg gjennom å studera, men kanskje at eg mest av alt er her for å læra at om ein ynskjer å oppnå noko, så vil det kosta krefter, tid og konsentrasjon og det ofte lite komfortabelt.

Det skremmer meg litt, men samtidig er eg glad for at eg lærer det no, og ikkje ein gong i framtida, og så er eg så uendeleg glad for at sjølv om noko kan kosta krefter og konsentrasjon så kan det vera så uendeleg kjekt samstundes.

Det er til og med ganske ofte rimeleg fantastisk.

Plar du å velga den mest komfortable vegen? Kanskje er han ikkje alltid best.

«Det gode er i mange tilfeller det beste sin største fiende.»

For så høyt elsket...

Eit korn av salt

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge

--------------------------

Sylteagurk med salt

hvilken enkel glede

en kan skape ut av

noe så lite som en

sylteagurk med salt.

Jeg vil se

Jeg vil be

Jeg vil arbeide

hardt og hvile

langsomt

i fred fra krig.

Hvis mørke er

mangel på lys

Hvis kulde er

mangel på varme

Hvis krig er

mangel på fred

Hvis løgn er

mangel på sannhet

Hvis synd er

fravær av kjærlighet.

Hva eksisterer egentlig da?

De siste dagene har jeg fått prate med fasinerende mennesker med store overbevisninger som at sannhet, Gud og menneskeverd ikke eksisterer. Hvor selvmotsigende det er å mene at hverken Gud eller sannhet finnes, var det ikke like lett for meg å forklare for ører som ikke ville høre.

Å si at sannhet ikke finnes er som å si «jeg lyver alltid.» Man sier i mot seg selv. Å si at sannhet ikke finnes er å nettopp slå fast en sannhet. Samtidig slår man fast at den ikke er sann. Det er ulogisk, men brukes likevel som et argument av mennesker som har brukt sin egen logikk til å tenke seg fram til at Gud ikke eksisterer. Logikken er slik å forstå bare korrekt når den passer med ens egne meninger.

Det er ikke så lett å la være å komme med hele havet når noen er tørst, men et korn av salt hadde holdt.

Hvis løgn er fravær av sannhet, vil alt være løgn når sannhet ikke eksisterer.

Fornuft og logikk slår fast at sannhet må finnes?

Sannhet eksisterer på samme måte som lys og varme.

Løgn er fravær av sannhet.

Løgn finnes ikke?

Har du funnet sannheten?

For så høyt elsket...