onsdag 30. september 2009

Lovsang Bergen!



I kveld samlast 1500 menneske midt i Bergen sentrum for å oppfylla hensikten med sitt liv. I kveld samlast 1500 menneske i Grieghallen for å tilbe Gud!

Skal du vera med å oppfylla hensikten med ditt liv?

Eg skal ikkje. Eg lot vetlebroren min gjer det i staden for meg, medan eg oppfyller ein annan hensikt: "...å gjera godt mot desse mine minste."

Det er forresten plass på bussen tilbake til Framnes i kveld dersom du er interessert.

For så høyt elsket...

lørdag 26. september 2009

Why does it always rain on me?



No skal eg av stad å gifta bort syster mi!

Adios!

For så høyt elsket...

Tale!

Det er kjekt å skriva tale. Leika med ord og velformulera setningar.
Det er verre å framføra ein tale.
I morgon talar eg i bryllaup for første gong!
Eg skal freista å vera morosam, interessant, fengjande; alt på ein gong.

Det er jamen bra min tale ikkje er den viktigaste imorgon.

For så høyt elsket...

torsdag 24. september 2009

Kvinnefotball

Sandvikentrener, Utåker sin store son og tidlegare Framneslærar Bjarte Alfarnes vart sitert i dagens BT om Sandviken sine sjansar til å overleve i Toppserien. Eg siterer ein, i følge BT, smilande Alfarnes: "For en trener som tror at Jesus stod opp fra de døde, og at han helbredet de blinde og de lamme, er det en enkel sak å tro på at dette går an."

Respekt!

For så høyt elsket...

Nybygging





I kveld har eg spelt Settlers. Tapte så det sang. Settlers er et spel eg tidlegare berre har spelt heime saman med gode vener og familie som Joakim og Christopher og Henrik. No har Settlers med gode vener vorte ein del av kvardagen på Framnes også. Eg likar det.

For så høyt elsket...

tirsdag 22. september 2009

Norge på sida...

Litauen har vedtatt en ny lov i disse dager som legger til rette for at unge mennesker ikke skal bli ytterligere forstyrret i sitt følelseliv og enda mer usikre enn de allerede er på sine følelser og sitt selvbilde. Norge protesterer. Dette viser hvor på sida av verdenssamfunnet Norge stiller seg med den nye ekteskapsloven. Ekteskapsloven handler ikke om å fjerne diskrimminering av homofile, men at vi Nordmenn med en lovendring kan omdefinere en instutisjon som i alle land og alle kulturer inneholder det samme. Norge har satt seg selv på innbytterbenken.

Ekteskapsloven inneholder 1% fjerning av homofobi, 99% mangel på virkelighetsoppfatning.

Å påpeke dette er ingen lovprisning av land som diskrimminerer homofile. Diskrimminering av homofile har vi nok av både i Noreg og andre land. Dette er en erkjennelse av at Norge er på sida av resten av verden, enten vi liker det eller ei.

Det er interessant å se hvordan vi kan leve i vår lille boble her i Norge og tro at løsningen på alle verdens problemer er at alle blir Nordmenn.

For så høyt elsket...

mandag 21. september 2009

Facebook-melding til en venn

Jeg Håper DU har det bra og at du lever livet med alt det ansvaret du nå innehar! Du er vakker når du ler!:) Og ellers også da selvsagt. Engasjement er sekundært, det er uinteressant dersom det ikke fører til en forandring. Inspirasjon er ingen vits om den ikke får utløp. Engasjement er ubrukelig uten handling, derfor er det så bra at du er en av de som lever et slikt liv; Du lar engasjementet føre til handling. Du handler på det du tror Gud har for deg og lever på tro! Det du gjør er stort, selv om det kanskje ikke føles sånn alltid. Mor Theresa sa en gang: "Det jeg gjør er kanskje bare en dråpe i havet, men uten den dråpen ville havet vært mindre." Se på frukten! Vince Esterman sa; "Vi er høstens arbeidere!" En annen luring og nær venn av meg sa: "Høsten er stor, men arbeiderne få!" Andreas Sørås siterer en politiker: "Alt som skal til for å forandre et samfunnets kurs er noen få forplikta mennesker." (Fritt oversatt fra engelsk) Selv om vi er bare er noen få kan vi forandre samfunnet.

Jeg drømmer å forandre hele samfunnet, hele verden, men jeg kan ikke gjøre annet en å tjene der Gud har stasjonert meg og vite at Han er den som forandrer Verden!;)
For så høyt elsket...

fredag 18. september 2009

Avkristningens hylekor

Vi som er kristne i Norge har så alt for lenge levd i den kapitalistiske velferdstatens passivisering. Det er ikke den rødgrønne ”Norgesrekorden i Avkristning” som er problemet i landet vårt. Det åndelige mørke som henger over oss er ikke et politisk ansvar, men et ansvar hver enkelt som bekjenner Jesus Kristus som Herre og frelser må ta. Formørkningsprosessen har hendt rett for øynene våre og vi har protestert, ja det har vi, men ikke før mørket allerede var kommet. Når det blir mørkt et sted er det ikke fordi mørket plutselig blir så mye sterkere; det er fordi det er noe galt med lyset.
I Noreg har vi et Kristent Samlingsparti som så vidt jeg oppfatter prøver å kristne Norge ved å bruke politisk makt og på denne måten ikke gjør annet enn å spiltte kristne enda lenger bort fra hverandre og fra ikke-kristne. Vi har en organisasjon som i følge seg selv representerer hele ”Kristenfolket” som ønsker å kristne Norge på ny med penger, posisjoner og politikk. Vi har enkeltpersoner som protesterer med opprop og underskriftskampanjer. Vi har vilje og kamplyst; Men hva hjelper det å si at ”Nok er Nok” med skarve 40.000 underskrifter når 4.560.000 nordmenn ikke skriver under fordi de ikke er enig? Det vi ser er krampetrekninger fra et skadeskutt ”Kristen-Norge” som i løpet av de siste tiårene har gravd sin egen grav. Alt vi har gjort er å protestere, protestere, protestere. Samtidig har vi blitt rike, kalde, likegyldige og passive. Vi har blitt kapitalisert inn i en forbruksgallopp som hver eneste en av Jesu apostler hadde forkastet ved første øyekast. Heldigvis har vi også et kristelig politisk parti som sammen med mange organisasjoner og enkeltmennesker kjemper for de svake, utsatte gruppene i samfunnet; de gir en stemme til de stemmeløse og hjelper ”…disse mine minste,” men de forsøker ikke å kristne Norge på ny. De har de overlatt til oss kristne, rett og slett fordi det er vår oppgave som Kristi legeme. En oppgave vi i årtier har forsømt.
Det er lett å dra alle over en kam. Alt for lett. Det har jeg nå også gjort med alle kristne i Norge, og du som vet at dette var til deg får ta det til deg og du som fremdeles har en rein samvittighet håper jeg har det fordi du lever i nåden og ikke fordi ditt hjerte er kaldt. For å ikke bli en del av hylekoret selv må jeg påpeke at det skjer mye godt i Norge også. Gud er tilstede og har full kontroll, så hvorfor er vi bekymret bare noen lover blir forandret? En bekymring for det 5 milliarder mennesker som idag står i fare for å gå fortapt burde være mye mer tilstede. Der denne bekymringe ner på plass ser man at Guds Rike har fremgang, og takk Gud for det.
Det skumle for min del er at jeg er en del av det hele selv, men nå er jeg lei av at jeg bruker, penger, tid og ressurser på ting som ikke virker. Jeg er fremdeles ung, uvitende og uerfaren, men jeg er lei av hylekoret som klager over at Norge avkristnes. Jeg vil også kristne Norge på ny, men ikke med penger, posisjoner og politikk. Det var ikke sånn Kristendommen først ble håp og liv til alle mennesker i alle land og kulturer. Verden blei kristna ved martyrers blod. Det er et kvalmende faktum. Verden blei kristna ved tolv apostler som reiste ut og gav sine liv i forskjellige deler av verden. I Norge har vi glemt dette og prøver å kristne landet vårt med penger, politikk, posisjoner og underskrifter. Jeg drømmer om at landet vårt på ny skal få se sannheten, ta del i kjærligheten og oppleve friheten. Jeg drømmer om at dette skjer ved en bevegelse av unge mennesker som reiser ut i nærmiljøet, i nabolaget, i området rundt, i hele landet vårt og i hele verden til dens ender for å lære mennesker å kjenne sannheten slik at de kan bli satt i frihet. Det er dèt vi er kalt til, er det ikke? På hver vår unike måte


For så høyt elsket...

Tunisia

For eit par år sidan gjekk eg på ein Kristen Vidaregåande Skule. Framnes heitte han. Framnes sendere enn så lenge elevane sine på studiturar til mellom anna Tunisia, Chamonix, Tyskland og Skotland. Hausten 2007 var eg så heldig å få oppleva å vera med på ein av desse turane. Eg budde på rom med nokre gutar den siste veka. Tre gutar for å vera heilt matematisk korrekt. Det er forskjell på nokre og tre, berre les juleevangeliet. Eg hugsar eg tenkte at dette må då vera ganske spesielt. Det at me fire skulle få vera samla på same hotellrom ei heil veke, og attpåtil i eit muslimsk land i Afrika. Tanken kunne ikkje la vera å koma då eg budde på dette rommet denne veka; Kor kjem desse 4 gutane(3+meg sjølv)til å enda opp i livet. Den tanken kjem stadig snikande att. Eg klarar ikkje sleppa han, for det var ikkje så reint lite refleksjon som var samla mellom fire veggar på Rosa Beach Hotel sitt rom nummer trhundreogettelleranna den veka.

No skal eg atter ein gong til Tunisia. Denne gongen skal eg bu på rom med ein Master i samanlignande politikk. Denne masteren har nok brukt nokre timar i Frank Aarebrot sitt nærver.

Det er noko spesielt med Tunisia og refleksjon.

Eg gler meg, sjølv om eg skulle ønskt Johanna kunne vera der denne gongen også!

tirsdag 15. september 2009

Radikal

Eg likte å vera på outreach. Eg likte den kvilelause livsstilen. Reisa rundt fra stad til stad og forkynna evangeliet. Ikkje bry seg så mykje om kor ein skulle bu, sova eller kva ein skulle eta. Leva enkelt og ha som si hovudoppgåve kvar dag å evangelisera. Reisa med buss, til fots, til hest eller kanskje haika? Planta kykjer her og der. Disippelgjera. Leva kristendom. Leva som ein disippel. Tena fattige, fangar, enker, born, utstøtte. Eit enkelt og kvilelaust liv, men likevel fylt av fred. Sova på golvet ein plass. Sova i ei seng ein plass. Sova litt her og litt der. Alltid omgitt av menneske. Aldri i fred. Det er eit fint liv, men det går ikkje i lengden. Og det er vanskeleg å leva i Norge. Eg traff ein meksikanar ein dag. Han reiste rundt i Europa på eiga hand for å finna seg sjølv. Kva han leita etter skjøna ikkje eg, for han var jo rett der framføre meg. Rare desse meksikanarane. Han levde altså eit slikt liv. Eit kvilelaust liv. Hoppa frå sofa til sofa som han sa, men i Norge kunne han ikkje bli. Det hadde han ikkje råd til. Det var alt for dyrt. Sofasurfing var det han dreiv med og det er gratis, men maten var så dyr. Han måtte få seg arbeid om han skulle fortsetta å bu her. Svart då sikkert tenkte eg.

Denne meksikanaren har fått meg til å tenkja denne natta når eg no sit her. Kvifor er det ikkje fleire av oss som reiser på denne måten? Kvifor finn me oss ikkje ein eller fleire å reisa saman med? Eg reiste slik i eit år, i Norge, i Europa og i Afrika. Det var fint. Eg likte det. Det er jo det vi er kalt til å gjera er det ikkje? Å reisa ut i all verda for å forkynna evageliet til alle folkeslag? Men det er jo så mykje som binder oss, som vi berre skal først. Relasjonar bind oss, økonomiske oppgåver bind oss, arbeid bind oss. Tenk å kunna reist, ein eller to saman; forkynt evangeliet; levd av det Gud gav. Sprøtt vil nok mange sei, men det er jo ingen ny tanke. Det er jo ein bibelsk tanke. Det var jo slik apostlane og dsisiplane levde; kvilelaust men likevel fulle av fred, Guds fred. Og det var den dei forkynte og helsa husa dei kom til med.

TENK Å HA EI RØRSLE AV UNGE MENNESKE SOM LEVER KVILELAUST OG REISANDE FRÅ STAD TIL STAD MEN LIKEVEL ER FULLE AV FRED. EI RØRSLE DER ALLE HJELPER KVARANDRE OG STØTTAR KVARANDRE OG GJER KVARANDRE DET DEI TRENG. DET VIL EG HA. VIL DU GJE LIVET DITT? EG VIL GJE MITT. DET ER BERRE SÅ MYKJE SOM BIND MEG FAST.