Jesus er alt. Uten Jesus er alt ingenting. Det er grunnlaget denne teksten er skrevet på. Omsider har også jeg forstått dette. Jesus er alt for meg.
Å skulle skrive en tekst om hva Jesus ville gjort på Stortinget er lett; han ville tatt alle pengene fra de rike onklene og gitt til de fattige barna, som en flott RobinHoodJesus. Han hadde ikke trengt å tenke på eldreomsorg, eller integrering, eller barnehageplasser, eller kontantstøtte eller utdanning, eller tilrettelegging for vanskeligstilte, eller verdiskapning i distriktene og sånn. Eller veier. Jesus trenger jo ikke veier. Han hadde klart seg mer enn godt nok med en sti. Jesus gikk.
Jesus var ingen politiker. Ei heller var han teolog. Heldigvis. Hvis det er en ting Jesus var, og er, så må det være en menneskeelsker. Jesus elsket mennesker i alle situasjoner. Alltid. Dette preget alle hans valg, og var alltid hans første prioritet, i tillegg til å elske Gud. Dersom Jesus skal sammenlignes med noe i vår kultur og vår tid, må det være en slags kjærlighetrevolusjonær aktivist. Litt fakta om denne kjærlighetsrevolusjonære aktivisten: Jesus var velutdannet. Jesus var hjemløs. Jesus levde i fellesskap med og avhengighet til andre mennesker. Jesus demonstrerte mot urettferdighet. Jesus talte om rettferdighet. Jesus skrev ingenting ned. Jesus var ofte alene i stillhet. Jesus gikk. Jesus lærte opp etterfølgere, ved å sette ord ut i handling og si: Følg meg!
Jesus handlet. Han satt ikke på rævva. Han var ikke skapt til det. Det er ikke vi heller. Politikk er en av tingene som har potensiale til å la oss gjøre noe med det vi over har snakket om: Å elske mennesker ved å sette ord ut i handling. Jesus ville brydd seg om eldreomsorg og integrering og barnehageplasser og distriktene og alt det der. Han ville brydd seg ganske enkelt fordi det ville vært en mulighet for han til å vise at han elsker mennesker. Muligheter til å elske mennesker lot Jesus aldri gå fra seg. Det var dette han kalte sine disipler til da han sa; Følg meg! Det er på dette grunnlaget alle kristne bør engasjere seg i samfunnet, på skolen, i friminuttet, på jobben, på fotballtreningen eller på fritidsklubben.
Hvor ville Jesus begynt for å engasjere seg i samfunnet? Hos de religiøse? I kirkene? Med misjonsarbeidet? Utdanningsystemet? Kultur? Kunst? Underholdningsbransjen? Idrett? Media? Økonomien? Shopping? Teknologi? Myndighetene? Politikerne? Jeg vet ikke. Jesus lærte bare opp disipler. Han lærte opp alt i fra teologer til fiskere til tollere og tidligere prostituerte. Det jeg vet, er at Jesus lærte opp sine disipler med et formål; å se hans rike komme i alle sfærer av samfunnet. Han lærte opp disipler fra alle samfunnslag og yrker så de kunne elske mennesker og ære Gud der de er, som siviløkonom eller kunstner eller lærer i grunnskolen eller elektriker eller rørlegger. Dette var hans mål. Dette er vårt oppdrag. Dette er måten vi må engasjere oss i samfunnet på.
For så høyt elsket...
