Beauty is what remains

When all is gone, beauty is what remains.
When suffering is all we have, beauty is what remains.
When only darkness can be seen, beauty is what remains.

Beauty make you happy.
A glimpse of happiness is what gives you hope.
Beauty is what gives you hope:

A colourful flower.
A stream of running water.
Falling snow.
A warming sun.
But sometimes all this is gone.
Then what is the most beautiful appears in all the smiles of men and women not wanting to give up.

That is true beauty.

Mørket er som lyset

Det er merkelig hvor omvendt alt i Guds rike er:

De første skal bli de siste.
Salige er de fattige i ånden.
Gi så skal du få.
Og så videre.

Dette er et mysterium jeg ønsker å se enda dypere inn i.

Salmisten sier i salme 139 noe om det bakvendte landet Guds rike er:

7
Hvor skulle jeg gå fra din pust,
Hvir kunne jeg flykte fra diitt ansikt?
8
Stiger jeg opp til Himmelen, er du der,
legger jeg meg ned i dødsriket, er du der.
9
Tar jeg soloppgangens vinger,
og slår meg ned der havet ender,
10
da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.
11
Jeg kan si: "La mørket skjule meg,
og lyset omkring meg bli natt."
12
Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

Det har vært en lang og kald og våt om mørk november.
Det har lært meg mye om meg selv. Takk for det.
For så høyt elsket...

Salme 4

Til korlederen. Med strengespill. En salme av David.

2 Svar meg når jeg roper,
du min rettferds Gud!
Du viser meg en vei ut av nøden.
Vær meg nådig og hør min bønn!

3 Mennesker, hvor lenge
skal min ære krenkes?
Hvor lenge skal dere elske tomhet
og jage etter løgn?

4 Vit at Herren gjør under
for den som er trofast mot ham.
Herren hører når jeg roper til ham.

5 Skjelv for ham og synd ikke mer.
Si til dere selv når dere går til ro: «Vær stille!»

6 Bær fram rette offer
og sett deres lit til Herren!

7 Mange sier:
Hvem kan gi oss lykke?
La lyset fra ditt ansikt
skinne over oss, Herre!

8 Du gir meg større glede i hjertet
enn andre får av korn og vin i overflod.

9 I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, du alene
lar meg hvile trygt.

Arms wide open

Have you ever doubted love?
How can love be when suffering is so great and pain is hurting so bad?
How can love be true?
How?

What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like?
What does love look like? is the question Ive been asking of You
Once believed that love was romance, just a chance
I even thought that love was for the lucky and the beautiful
I once believed that love was a momentary bliss, but love is more than this
All You ever wanted was my attention
All You ever wanted was love from me
All You ever wanted was my affections to sit here at Your feet and tell me
What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like? If all of life comes down to love then tell me
What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like?

Then I sat down a little frustrated and confused
Your fire of life comes down to love. And love has to be more than sentiment,
More than selfishness and selfish gain

Then I saw Him there
Hanging on a tree, looking at me
I saw Him there
Hanging on a tree, looking at me
He was looking at me looking at Him, staring through me
I could not escape those beautiful eyes
And I began to weep and weep

He had arms wide open, heart exposed
Arms wide open, He was bleeding, bleeding.
Arms wide open, heart exposed
Arms wide open, He was bleeding, bleeding
Loves definition
Loves definition, was looking at me
Looking at Him. Hanging on a tree
I began to weep and weep and weep and weep
This is how I know what love is.

And as I sat there, weeping, crying, those beautiful eyes
Full of desire and love. And He said to me
You shall love Me..You shall love Me.
With arms wide open, heart exposed
With arms wide open, bleeding, sometimes bleeding
You shall love Me.. You shall love Me..


If anybodys looking for love in all the wrong places
If youve been searching for love, come to Me. Come to me.
Take up your cross. Deny yourself.
Forget your fathers house and run. Run with Me.
Cause you were made for abandon your heart and listen
Cause you were made for Someone greater, Someone bigger, so follow Me.
And youll come alive when you learn to die.
And He said to me

You shall love Me. You shall love Me

With arms wide open, heart exposed
With arms wide open, bleeding, sometimes bleeding

Hvalfangst

"Bibelens fellesnavn på alle store sjødyr - fra krokodille til sel og hval er LEVIATAN" - professor

Bibelen 2011; Salme 104,25-26:
" Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med."

Hvis leviatan er navnet på hvalen, så har Gud skapt hvalen til å leke seg med.

Jeg liker den nye bibeloversettelsen.

For så høyt elsket...

Afghanistan

Afghanistan – touch down in flight from Augustin Pictures on Vimeo.

The last year my eyes have been fixed on the conflict in Afghanistan. About a year ago it was like I got this revelation that the peaceloving nation of Norway actually is particiapating in an awful war. How could I have not seen this before? Since then I have read a lot of books on the topic, novels as well as commentbooks or biographies. A lot of new words as pashtunwali or hazara has been added to my vocabulary, and a lot of clichès like Taliban or the Northern Alliance or Mujahedin has gotten new meanings. My heart has been broken many times of all the pain and suffering the Afghan people has had and still has to deal with.

This video gave my heart hope that this failed state one day may become a nation of peace.

Heimekontor

Skrivestova er rigga og klar til dyst dei neste to vekene. Vi snakkast til advent. KRLE111<3

For så høyt elsket...

Kontrastane

Det er merkeleg er det ikkje; korleis kontrastane pregar kvardagen?
Korleis me kan gå i frå å vera botnalaust fortvila og stum av maktesløyse, til å jubla og grina av glede i neste augneblunk?

Dette hender på arbeidsplassen min kvar dag; det botnlause mørkret går hand i hand med jubel og lovsong på den livsens landeveg som tenåra er.

Denne hausten har eg for første gong møtt ungdommar som ikkje ønskjer å leva lenger.
Livet har vorte så vanskeleg, kvardagen så hard, hjarta så knust, sjela så øydelagt, sinnet så herja og tankane så løgnaktige.

Den eine dagen treff ein nokre som ganske enkelt ikkje vil meir, og den neste nokre som er så full av livslyst og engasjement og tilsynelatande glede at det renn over og smittar på alle rundt så geniale idèar spirar fram og det ekstraordinære er resultatet.

Tilsynelatande glede seier du, eg seier. Det seier eg.

Eg vonar ikkje det, men er redd for at det er tilsynelatande og at lidinga snart kjem snikande og striden skal stå og då kan ein velga å leggja seg ned eller å fortsetja å kjempa heilt til ein har i hende den sigeren ein allereie har vunne.

Ein gong las eg i ei bok kva som var definisjonen på god leiing:

"Å oppnå ekstraordinære resultat med eit heilt ordinært mannskap."
Eg slepp heldigvis å veta om dette er sanning.

2008 En følelse

Av å vøre trøtt
Men ikke ville legge seg

Ville være oppe
Hele natta

Og la ordene komme ut fingrene
Som blekket spruter fra en ødelagt kulepenn

Bruke bilder som er brukt
Bruke utrykk om igjen

La sjelen seile av gårde
Ut på et åpent hav

Ut en trang fjord
Mellom høye fjell

En vårdag
I en kajakk
mellom brusende fossefall

Det er fint der innerst inne i fjorden
Men om du lever der hver dag

Havet lengter etter mine fomlende åretak
Mine pinglete svømmetak
For å holde hodet over

Kavet etter å klare det
Kavet etter å Overleve
Svømmeturen

Men det er først da
når man kommer seg bort
man opplever hva verden egentlig er

ser mer
lukter mer
kjenner mer
føler mer
sprer mer
og lengter etter mer.

Det vil jo alltid være fyrtårn langs land, vil det ikke? Det er ikke umulig å gå på grunn, men du har jo livbøyle.

Eller livbøyle har eg vel eigentleg aldri hatt

Illusjonen av kontroll

I lengre tid har eg freista å overbevisa meg sjølv og andre om at me lever i det eg så wannabeakademisk har kalla postblogtida. Blogspot og wordpress og blogg.no var flaggskip som gjekk ned med gigantane Microsoft og Yahoo. Facebook og Google tok meir og meir over saman med Apple og Twitter. Facebook er for ålmenta. Twitter er for ein marginal del av folket, som me elsker å hata som kultureliten. Apple har gått frå å vera nisja til grafikkgeeks, til å vera det alle må ha. Google klarer ingen seg uten. No ser eg at desse fire over lengre tid har gjeve meg ein illusjon av å kunna redigera mitt eige liv ned til berre det eg vil at andre skal sjå, eller opp til det eg så gjerne skulle ønskje var. Det har gjeve meg ein illusjon av å ha kontroll, når røynda er at kvardagen er eit stort kaos totalt blotta for det som er straumlinjeforma. Dette er skreve som ein observasjon av at wannabeakademikaren tok feil.

Kvardagen er kaos. Vil me nokonsinne makta å leva eit liv i balanse? Det høyrest slitsomt ut og heile tida måtte balansera og korrigera. Eit liv i balanse må aldri vera målet. Det er i et salig kaos kreativiteten blomstrar, entrepenørskapet veks og nye prosjekt vert sette i gong, og me humpar oss bortetter med meir eller mindre framdrift.


Dette bilete er for meg eit herleg kaos.

For så høyt elsket...

Eventyr

Nå er jeg 22 år og har allerede oppdaget at det ikke finnes et eneste eventyr i hele verden.

Somarglimt

Nokre somarglimt frå mi dagbok kjem til å koma kanskje på laupande band:


14. juli 2011 01:16
"Ei eksotisk oppleving fann akkurat stad: nattbowling med ein gjeng fulle kviterussarar på eit hotell i Litauen. Det er merkelig kor livet tek oss med. I går fant jeg meg sjølv plutselig ledande på ein debatt om alkoholpolitikk blant dei nemnde kviterussarane. Me har hatt ein fin kveld saman med grillspyd og brus som dei trudde var øl. I dag var dei og demonstrerte med sin klappedemonstrasjon. Dei blei intervjua til kviterussisk tv til og med.
Mens vi spelte den første runden med bowling kom eg i prat med ei nydelig jente, for øvrig var ho den einaste som prata engelsk. Ho fortalde meg om korleis ho etter valet i desember hadde vore på gatene og demonstrert, for så å bli slått ned og kjørt til sjukehus. Der meinte ho å vera trygg, heilt til KGB kom og gjekk frå rom til rom. Ho blei tatt frå sjukehuset og vart sittande 10 dagar i arresten med vel 700 andre av dei 10.000 som var med på demonstrasjonen. Dei hadde berre forsøkt å arrestere så mange som mogleg, fortalde ho meg. På sjukehuset var ho lett å arrestere. Sjøl sa ho til meg: "I just had really much bad luck." Då ho fortalde meg dette visste eg ikkje kva meir eg skulle spørja om, eg hadde jo lest om dette i nyhetene, men det hadde jo vore så langt borte. Eg hadde lese om desse jentene som var arrestert og vilkårleg utsett for den audmjukande fulle ransakinga som inkluderer kroppen sine hulrom. Eg visste ikkje kva eg skulle gjere eller sei til Svetlana, som ho ironisk nok heitte, der og då, men eg veit at eg der og då bestemte meg for å la brudd på menneskerettane vera noko som virkelig engasjerte meg, ikkje berre noko som det er kult å jobbe med fordi det er inn."

For så høyt elsket...

Ordet

Ein epoke var over trudde eg.
Nye kapittel skulle skrivast.
Nye sider registrerast.
Nye profilar lagast.
Nye måleri målast.
Nye melodiar spelast.
Nye tankar tenkjast
Nye drømmar drømmast

og

gamle tekstar slettast.

Men eg likar for godt å skriva.

Om enn ikkje for nokon andre så skriv eg for å sjølv ha noko å lesa.
Det er merkeleg å seia det, men eg likar godt det eg sjølv skriv.

Me får sjå.

Eg er den eg er.
Ingen annan heldigvis,
men stundom til frustrasjon for andre og meg.

"Det er i sanning berre den audmjuka som er audmjuk."

Viss ein tar seg sjølv i å vera audmjuk, er ein då stolt?

For tida lærer eg kva sann overgiving er.


For så høyt elsket...

Krutt

Livet går sin mong ein gong.
Det er kjekt.
Det er godt å leva
her og no
og ikkje der og då,
så som så.

Ikkje brenn alt kruttet på ein gong var det ein som sa til meg.

Det var lurt sagt.

No er mange eg kjenner ute i verda og treff nye menneske, kulturar og anna ukjend.

Det gler hjarta mitt.

Takk

For så høyt elsket...

Mercyministry

For some time I have been dreaming to minister the poor and the needy. To do like Mother Theresa and be like a sheep, not a goat. My heart has been dragged beetween materialism and justice, and it`s been a bumpy ride. This weekend I, belive it or not, realized that God has placed me in Norway for some time with a greater cause than I have been thinking. But we don`t have so many poor, sick or weary, so what can I do? We have the drug-addicts and the homeless, and of course I want to be with them. At the same time I have come to the conclusion that mercyministry in Norway and western countries in general mostly is about spending time with those who are poor in spirit, those whos hearts are aching and those who are hurting. Those that are not able to communicate to others in a good way; the people that are socially not able to find friends, and therefore hang out alone every single night locking their hearts more and more away.

I just realized I have a great opprotunity to do mercyministry right where I am.

Feeling

That was a strange feeling...

Bowling
Pizza
The Holy Spirit
Teaching
Classmates
Bible
Politics
Conversations

That was great!


For så høyt elsket...

Great to hear

The last week I have been very priveliged to be part of Indremisjonsforbundet`s workers gathering. Great teaching, great people and new mercy for new ministry.

130 "labourers of the harvest" have been gathered to be renewed and again sent out to preach the gospel and make disciples. Today we all prayed together for each other and it was great to hear how everyone poured out their hearts to God.

Tonight we will have a big party and celebrate the work God is doing among us.

New fields are beeing plowed, and especially the mediawork reaches new hights.

Here you can see one of the projects we are pionèering:

Preik.tv - Episode 3 from Preik.tv on Vimeo.

Check it out at www.preik.tv

The society has changed, but our mission is still the same: "Gods word to the people." My question to our leaders is how we again can influence society and see people reedemed into freedom.

How can we be leading on preaching the truths and prinsciples of God into every single sphere of our society?

How can IMF influence the families?
The religious people?
The churches?
The missions work?
The educational system?
The cultural happenings?
The art?
The entertainment?
The sports?
The media?
The mass-communication?
The economi?
The tradeing?
The science?
The tecnology?
The government?
The politicians?

For så høyt elsket...

Mest meining

Kva gjorde du akkurat då det nye året tok til?

Eg var så heldig å få gjera det som gir mest meining av alt.

Takk for det!

I dag har eg "...børi ved" og måka snø, medan eg tenkte på politikk.

Forresten:
Kvifor er det slik postmodernismen si relativistiske haldning kun gjeld for etikk og moral og tru og religion og sånn?

Kvifor ikkje også for trafikkreglar og og eksamensresultat og sånn?

For så høyt elsket...