Ydmykhet?

Peters første brev, kapittel 5

De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. 4 Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner. 5 Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot,men de ydmyke gir han nåde.6 Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer. 7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. 8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. 9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene. 10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. 11 Makten er hans i all evighet. Amen.

Det er rart med det, er det ikkje? Korleis han drøyer med å svare til ein skjøner at ein faktisk er heilt håplaus utan han. Berre for å demonstrere at eg er fullstendig avhengig av kjærleik, frå han. Det ordet dukker opp til stadighet. Det lar meg ikkje få fred. Tilsyn. Tilsyn. Tilsyn. Det finst mange typar tilsyn. Skal eg vera tilsyn? Det er rart med det, er det ikkje? Korleis ein gang på gang skal få oppleva at ein må la Gud ¨få all æra for at ein skal lukkast med det ein set seg føre. Det er klart ein lukkast då. All ære til Gud! Alt eg ønskjer er å ære deg med alt eg har, mitt liv, mine tanker, mine kjensler, mine ord, mi tid, mine valg, mine gjerninger, mine formuleringer, mine taler, mine samtaler, mine dialogar, mine monologar, mine prøvar, mine prøvingar, mine øvingar, min søvn, min trening, mine meiningar, mine teikningar, mi skrift, mine ønsker, mine motiver, mine rørsler, mine eigenskapar, mine nådegåver, mi glede, mitt sinne, min irritabilitet, mitt alt.

Sliten Engel

Jeg ser at engelen din
er sliten nå
Den har våket med deg om nettene
Den har sittet på bunnen
av depresjonen
og tatt deg i mot når du kommer
Den har vinket farvel
til vennene
Den har plukket blomster
du selv ikke så
Den er sliten nå
Men å gi opp
finnes ikke
i det himmelske vokabularet
så den retter på glorien
børster av vingene
og går videre

GS

Like før vinterferien var det mange slitne engler på Framnes. Jeg merket det jeg også. Nå etter ferien er det som en ny vår som spirer frem. Har du ikke merket det? Har du ikke kjent det? Har du ikke luktet det? Sola titter fram og det er jo ikke mer enn noen uker så er det påske. Jeg ville bare at dere skulle vite det. Om det er noen som leser dette da. At engelen deres kanskje var sliten altså. Kanskje er den det enda. Kanskje er det lettere å se der nå i ettertid. Viss vi er i ettertid. Håper det er tilfellet for de fleste. Det er i alle fall det for meg. For foran oss ligger det noen måneder fulle av håp, arbeid, lengsel, trøtthet og sist men ikke minst liv, ja liv. De neste månedene er det mest livgivende som finnes. La de neste månedene bli de beste i ditt liv, noensinne. La det bli en tid da drømmer blir oppfylt, liv bli skapt og levd, håp blir gitt og troen vokser. La engasjementet, initiativet og relasjoner til menneske rundt deg blir en viktig del deg og livet ditt. Husk samtidig at alltid til enhver tid må være tilstede i sitt eget liv. Helst skal man være sentrum av sitt eget liv. For nettopp fra sentrum ser man alt annet enn sentrum. Tenk på at du med kan gjøre en forskjell. Tenk at du kan forandre verden. Tenk...