søndag 26. august 2007

Etiopia

Denne uken gikk sabla fort. Takk til alle dere som valgte å nedprioritere seg selv for å kunne forandre livene til Etiopierne. Uansett om det var bilvask, barnepass, bokbind, loppis, kafe, presentasjon og informasjon, buttons, kiosk eller boksalg så takk. Uten akkurat din hjelp hadde aldri denne uka blitt den samme. Takk for alle ideer, forlag og iniativ. Det er kanskje det viktigeste. Ta vare på iniativet ditt og leit etter engasjementet om du ikkje har det.

Eg hørte en gang at Framnes var tidenes plass. Det hadde den aldri vært uten tidenes folk. Neste uke blir det valg. Både på den ene og den andre måten. Håper alle gjør seg opp en mening i Tide.

Kanskje dette skulle ha vorte gjort på eiga hand...

For så høyt elsket...

torsdag 16. august 2007

Dødsens livsvesener

Idag er dagen då det heile skal henda. Halsbrekkande kommentarar og luftslott uten like er berre småpengar i forhold til korleis ein skulle ønskja at livet ikkje var,
siden det går så bra utan at eg bar,
alle børene sjølv.
Velsignelsen ingen ende tar.


Idag las eg ei avis.
I avisa stod det noko.
Nokon var død.
Mange døyr.
Gamle menneske døyr.
89-årgamle menneske døyr.
Åttiniårgamle kvinner døyr.

Ragnhild døydde.

Dødsannonsa var kort.
Bibelverset endå knappare.
Budskapet var difor meir kraftfullt.
Paulus brev til Efeserne kapittel 2, vers 8.

Ragnhild lever.

onsdag 8. august 2007

Reklame

Idag leste jeg en reklame som sa noe sånt som dette: "Frustrasjon over det alt jeg manglet ble erstattet av glede over alt jeg hadde."

Dette utsagnet var formulert for å få oss villige forbrukere til å kjøpe et eller annet som vi i beste fall ville få bruk for en gang hvert fjerde år de neste to årene. Uansett var det ganske bra.

Skulle ønske min tenkemåte var slik at frustrasjonen over det jeg mangler kunne bli erstattet av glede over det jeg faktisk har. Nå kan jeg si noen sånt som: for jeg har det jo fantastisk godt, eller jeg er alt for dårlig til å takke, eller jeg er så sabla bortskjemt. Problemstillingen er for meg likevel en helt annen. Dersom man velger å se utsagnet i lys av at man faktisk er oppmerksom på det at man ønsker å kunne glede seg over det man har, er man blant de få promillene som faktisk gjør det.
Det ble en lang setning uten særlig gjennomslagskraft.
Poenget er at dersom viljen til å takke er tilstede blir neste steg: Be!

Du vil bli overassket over hvor bra det funker. Ikke over alle svarene, men over tryggheten. Man kan si det samme som over om det å be da. Bare ikke la det bli en prestasjonsak. La det å ville be være det håpet du har om at det finnes noe bedre. Noe som man lengter etter å komme i kontakt med og oppnå. Bare at det kan ikke oppnås ved å prestere men ved å ville.

Åndens frukt er et vanlig begrep om et liv med Gud. Vi snakker også om å vokse i livet med Gud. Da må vi la nettopp det skje det: la frukten vokse og slå oss til ro med at du er den du er og at du vet, uavhengig av om du føler det sånnn, at du enda bare er en liten spire av et epletre som kanskje en dag kan slå ut i full blomst og gi næring til mange medmennesker. For å gjøre nettopp det trenger også du næring.

Uansett er det alt for mange problemstillinger rundt livet med Gud til at vi noensinne vil kunne klare å bruke en brøkdel av vår hjernekapasitet på å løse dem. Så sjekk det opp mot fruktene og sjekk det opp mot Bibelen.

Paulus sa noe sånt som dette: "Prøv alt og forkast det vonde."

Ta vare på de gode fruktene for det er Gud som gir dem god smak!

En ting litt utenom til dere som ber: Be for meg, be for Etiopia! Uten støtten i den tryggheten er alt arbeid nyttesløst og meningsløst.

Viser til: http://mellomhimmelogjord.blogspot.com/2007/08/be.html

Et Grønlandsk ordspråk er også til trøst og har blitt erfart: "Når du har gått så langt at du ikke orker å gå et skritt lenger, så har du gått halvveis av hva du klarer."

mandag 6. august 2007

Fjell




For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.

Jes 54,10

Idag fekk eg sjå Verda gjennom nye auge nok ein gong. Gleda var stor då eg kunne smila over eit tre, ei sky, eit vatn, eit vindpust mellom blad, ein haug og eit fjell.

Beskrivelsen rundt denne opplevinga kunne eg gjerne ha gjeve bort men eg vil gøyma han til ein gong det er mørkt. For den gongen kjem like sikkert som at eg er fødd og ein gong skal dø.


For så elsket...

fredag 3. august 2007

Lesa om å drepa



Dei siste dagane har eg lese litt om det å drepa. Mange menneske har vorte drepne i boka eg har lese. No er eg snart ferdig. Boka med alle sine drap har nesten vorte slukt. Til og med har eg spelt at eg vil drepa. Det har vore spanande.

Noreg sin største dramatikar sa ein gong:
"Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke."

Lurer på om han er einig med meg når eg seier at eg les og sluker det meste, men berre bruker det beste.