Irriatsjon over min egen tåpelighet brer seg nettopp no. Eg får lyst til å sei noko sånn som forbaska dritt eller hersens møl. Det høyrtes teit ut, men det er sant. Dobbelbooking for min eigen del, to helger på rad. Kanskje er det fordi motiva ikkje er heilt reine? Eg likar ikkje å gjera feil som eg ikkje kan gjera noko med for å forandre på. Møl. Ein telefonsamtale må takast, kanskje den kan hjelpa meg med å løysa verdsproblema...
http://www.youtube.com/p.swf?video_id=KKoS5X4SMrY&eurl=http%3A//www.google.com/search%3Fsourceid%3Dnavclient%26aq%3Dt%26hl%3Dno%26ie%3DUTF-8%26rlz%3D1T4DANO_no___NO207%26q%3Dirish%2Bb&iurl=http%3A//img.youtube.com/vi/KKoS5X4SMrY/2.jpg&t=OEgsToPDskJrvzJZEtOpDTWFX734egYE
For så høyt elsket...
mandag 25. juni 2007
onsdag 20. juni 2007
Kulde
Det er litt kaldt rundt med i kveld. Litt kjølig rett og slett. Det samme var det i går aften. Lagt meg hadde jeg også etter et ikkje så alt for uhyggelig grillbesøk hos familien Byrknes. Sovna var jeg og. Hjernen min innstillte seg likevel på noe den ventet. Ikke vekkerklokka, men en annen mye mer spennende lyd. Pling, pling. En saks kom på besøk igjennom et vindu. Selv om det egentlig var fryktelig lite var det samtidig helt fantastisk uten at jeg i min ungdoms uvitenhet kan gi svar på hvorfor. Kulden forsvant og jeg la meg til å sove igjen med et smil om munnen. Det skal jeg i kveld også uansett hvor mye jeg har lyst til å være våken og bare lengte tilbake. Nå skal jeg legge meg med et smil om munnen og tenke på alle planene for høsten og på det at det kommer til å gå kjempebra.
Forresten forsøkte jeg å gå gjennom Grova en natt. Det var den natten. Det var like fantastisk som første gang jeg gjorde det aleine. Neste gang må det bli sammen med noen, kanskje uten å si et ord om krig og fred og telefonsamtaler og sånn.
For så høyt elsket...
Fysikk og vakre kvinner
Sitt ved siden av en vakker kvinne i en time, og det
virker som et minutt.
Sitt på en varm kokeplate i et minutt, og det virker
som en time.
Det er relativitet.
Som en videreføring av et gammelt innlegg om Albert og evolusjon ville jeg bare dele nevnte sitat av nettopp han.
Samtidig hadde han dette hengende på kontorveggen:
Ikke alt som teller, kan telles.
Og ikke alt som kan telles, teller
For så høyt elsket...
virker som et minutt.
Sitt på en varm kokeplate i et minutt, og det virker
som en time.
Det er relativitet.
Som en videreføring av et gammelt innlegg om Albert og evolusjon ville jeg bare dele nevnte sitat av nettopp han.
Samtidig hadde han dette hengende på kontorveggen:
Ikke alt som teller, kan telles.
Og ikke alt som kan telles, teller
For så høyt elsket...
onsdag 13. juni 2007
Framnes
Man vet ikke hva man har før man mister det, sies det. Men av hvem?
Hei alle dere som lurer på om dere kanskje skal begynne på Framnes. Kanskje du har takket ja, men fremdeles er litt i tvil. Fortvil ikke! Framnes er plassen, det kan jeg garantere 99,5% ifølge rektor Reinlund selv. Som sagt: Vi ønsker deg som var innom vår stand hjertelig velkommen, uansett om vi møttes på Skjærgårds, Explore, Impuls, en utdanningsmesse eller kanskje til og med flere av stedene! Selvsagt er også alle dere andre velkommen. Framnes er stedet der nye relasjoner blir skapt og livslange vennskap inngått! Så får dere heller bære over med oss når det gjelder hjemmesiden. Den er som saker og ting alltid er på Framnes: på bedringens veg! Vi lever i håpet om et bedre liv og en bedre veg å kjøre på...
Hei alle dere som lurer på om dere kanskje skal begynne på Framnes. Kanskje du har takket ja, men fremdeles er litt i tvil. Fortvil ikke! Framnes er plassen, det kan jeg garantere 99,5% ifølge rektor Reinlund selv. Som sagt: Vi ønsker deg som var innom vår stand hjertelig velkommen, uansett om vi møttes på Skjærgårds, Explore, Impuls, en utdanningsmesse eller kanskje til og med flere av stedene! Selvsagt er også alle dere andre velkommen. Framnes er stedet der nye relasjoner blir skapt og livslange vennskap inngått! Så får dere heller bære over med oss når det gjelder hjemmesiden. Den er som saker og ting alltid er på Framnes: på bedringens veg! Vi lever i håpet om et bedre liv og en bedre veg å kjøre på...
torsdag 7. juni 2007
Orgel
Er det nokon som behøver eit orgel, silk som i annonsa under er det bere å taka kontakt. Eller om det er noko anna, eller om det eigentleg ikkje er noko.
45431221
søndag 3. juni 2007
Åpenhet og populartitet
Åpenhet er tydeligvis veldig populært. Det provoserer litt på en måte. Samtidig er det jo ganske naturlig da at hvis noen velger å fortelle noe fra sitt liv som har satt spor og merker eller sår så lytter vi som en flokk ulver rudndt sitt ulykksalige bytte. Det vi lytter etter er det siste tegnet til liv; Det siste livspustet. Etter det kommer det bare dødspust. Likevel forsøker mange, på tross av at de ser på, å forhindre at noe vondt hender med personen som åpner opp. Kanskje er det på grunn av selvsentrisme eller muligens bare ren egoisme. Denne saken har en sterk polarisering så kanskje er det av helt rene årsaker man kontakter den man ser åpner seg opp med et rop om hjelp.
Samtidig er det mange som nok lurer på hvordan det går med misjonsprosjektet. Eller mange og mange, noen er vel en heller mer korrekt "nemning." Dere skal tidsnok få vite det. Det er berre til å spørre! Gjerne her og no.
"Då liv var draum og draum var liv. To vers av same song."
Slik føler eg det no, trur eg.
På den andre sida har eg verken sett Titanic eller Grease!
For så høyt elsket...
Samtidig er det mange som nok lurer på hvordan det går med misjonsprosjektet. Eller mange og mange, noen er vel en heller mer korrekt "nemning." Dere skal tidsnok få vite det. Det er berre til å spørre! Gjerne her og no.
"Då liv var draum og draum var liv. To vers av same song."
Slik føler eg det no, trur eg.
På den andre sida har eg verken sett Titanic eller Grease!
For så høyt elsket...
Sidelengs inn i evigheten
Vi beveger oss mot evigheten. Det er et faktum. Eller fakta heter det kanskje. Uansett er drømmelignende tanker om og rundt hva evigheten er og var noe som kommer til meg hele tiden. I alle fall av og til eller ofte. Kan man forresten bruke diverse tider av å være når man omtaler evigheten? Evigheten er vel en stund når eller da (?) tiden har opphørt å eksistere. I motsetning til uendelighet da, som er et matematisk begrep, tror jeg.
Selv sjangler jeg ofte på vegen mot evigheten. Det er ikke dårlig underlag eller utgåtte pærer i belyste vegvisningsskilt som får meg til å sjangle. Eller jo, det også forresten. Som oftest er det likevel at jeg vil litt ut i grøfta og sjekke hvor høye løvetannene er der. Eller at jeg er uoppmerksom og ikke legger merke til en blåpil som viser meg helt tydelig at påbudt kjøreretnig er til høyre, eller rett fram, eller til venstre. Det gjelder ikke alltid for buss/taxi da. Buss og taxi er vel for de som ikke kan eller har råd til å transportere seg selv fra A til B? Virkeligheten er kanskje en helt annen. Kanskje er det de som har skjønt det: de må ikke alltid følge blåpilene, de får reise flere i lag og plukker hele tiden opp nye mennesker. Noen går av når deres destinasjon er nådd, men ikke alle. Noen sovner og havner langt ute i huttaheiti.
Der er bare så synd at man har så forvridde bussnormer i Norge...
Forresten er det ikke sa viktig om man sjangler, går, løper, hopper baklengs eller sidelengs inn i evigheten. Det viktigste er målet. Er det ikke? Eller er prosessen og vegen fram like viktig, om enn ikke viktigere?
Forresten skrev Rolf Jackobsen et dikt til Olav H. Hauge på 70-årsdagen. Det handlet om hva som hendte bortafor Grorud. Det var et flott dikt og står i den illustrerte 1991-samlinga til vår venn Rolf. Den boken finner man for øvrig i fjerde hylle (eller femte), venstre side, salongen, Sandven Hotell. Rett der med den ørnen som spiser en fjellrev.
Et yrende politisk talent fyller visstnok atten klokka nitten. Jeg må derfor i stor beundring legge fingrene på hyllen og årene inn for denne gang. Altså etter en, som sagt, utrolig kjekk fredagskveld.
Selv sjangler jeg ofte på vegen mot evigheten. Det er ikke dårlig underlag eller utgåtte pærer i belyste vegvisningsskilt som får meg til å sjangle. Eller jo, det også forresten. Som oftest er det likevel at jeg vil litt ut i grøfta og sjekke hvor høye løvetannene er der. Eller at jeg er uoppmerksom og ikke legger merke til en blåpil som viser meg helt tydelig at påbudt kjøreretnig er til høyre, eller rett fram, eller til venstre. Det gjelder ikke alltid for buss/taxi da. Buss og taxi er vel for de som ikke kan eller har råd til å transportere seg selv fra A til B? Virkeligheten er kanskje en helt annen. Kanskje er det de som har skjønt det: de må ikke alltid følge blåpilene, de får reise flere i lag og plukker hele tiden opp nye mennesker. Noen går av når deres destinasjon er nådd, men ikke alle. Noen sovner og havner langt ute i huttaheiti.
Der er bare så synd at man har så forvridde bussnormer i Norge...
Forresten er det ikke sa viktig om man sjangler, går, løper, hopper baklengs eller sidelengs inn i evigheten. Det viktigste er målet. Er det ikke? Eller er prosessen og vegen fram like viktig, om enn ikke viktigere?
Forresten skrev Rolf Jackobsen et dikt til Olav H. Hauge på 70-årsdagen. Det handlet om hva som hendte bortafor Grorud. Det var et flott dikt og står i den illustrerte 1991-samlinga til vår venn Rolf. Den boken finner man for øvrig i fjerde hylle (eller femte), venstre side, salongen, Sandven Hotell. Rett der med den ørnen som spiser en fjellrev.
Et yrende politisk talent fyller visstnok atten klokka nitten. Jeg må derfor i stor beundring legge fingrene på hyllen og årene inn for denne gang. Altså etter en, som sagt, utrolig kjekk fredagskveld.
Jeg har sett verden begynne
Det er ganske mange ark det er snakk om, dei fleste kunne nok ha vorte kasta i søpla utan noko vidare savn. Likevel er dei fine og ha. Kanskje ikkje for min del, men for nokon som liknar meg. Takk for den blå boka. Det siste halve året har den vorte brukt flittig. Det er ikkje få dagar eg har stansa opp for å sjå litt eller setja på plass noko nytt. Det er likevel ikkje målet. Målet er at nokon eg har kjær og nær eller nokon heilt andre skal få kunna drøyma seg inn i mitt liv slik eg så mange gongar har drøymt meg inn i andre sine liv, då eg finn eit gamalt fotografi eller kanskje ein teaterbillett. Spesielt den gongen eg fann morfar sin bror sin karakterutsrift. Han var flink på skulen han. Det visste eg ikkje før då. Alt eg visste om han var at han overlevde 5 år med krig, før han St. Hansnatta 1945 fekk ein lastebil over seg. Morfar feira aldri St. Hans.
Historien til enkeltmennesket er det mest fantastiske denne verden har å by på. Det er der alt skjuler seg, om det så er tragedie, komedie eller den gylne middelveg. For det er vel slik som Josef sa: "En død famile er en tragedie. En million døde familier er statistikk."
Historien til enkeltmennesket er det mest fantastiske denne verden har å by på. Det er der alt skjuler seg, om det så er tragedie, komedie eller den gylne middelveg. For det er vel slik som Josef sa: "En død famile er en tragedie. En million døde familier er statistikk."
fredag 1. juni 2007
Beundring
Eg vill med dete blogginlegget fortelle om mine to gode venner, Solvor og Joakim.
Solvor, som går i 3.klasse på Framnes er en svært ettertraktet ungkarskvinne som de fleste gutten/menn sikler etter. Hun er også en svært målbevist og seriøs person som jobber svært hardt på skolen for å nå sine mål, og som går godt inn i alle sosiale lag. Hun har også hat en svært flott fotballkarriære der ho bla.a spilte for Åsane i 2.div og kretslaget, før hgo bestemte seg for å trekke seg tilbake fra fotballen for å sate alt på skole,venner og kjærligheten. Den siste gikk det heller dårlig med. Men nok om det. Dette er en utrolig omtenksom og vakker person som eg syns det er en fryd å omgåes med!
Joakim er en varm og tolerant kar som går i 2.klasse på Framnes. Ja, han kan sine saker denne karen her. Matte og tysk går som det synger, og på fotballbanen er han rask som ett lyn! Etter å ha høstet inn de gjeveste karakterene i Matte, tysk,naturfag og engelsk, har joakims gått mot de politiske høydene. Som 2.nestleder i Krfu Hardanger er det mange som har spådd denne karen en lysende politisk karriære. Det snakkes allerede høyt om talentet.
Mvh Webmaster
Artium
Eksponentialfunksjoner og TI-åttifir.
Utdanningsdirektorat og gule papir.
1, 2, 3, 4, 5, 6.
- Æ må nok gjørr leks.
Ka betyr vel det?
Når et smil, noe så minst,
er alt som behøves
for å vise at Gud finst.
Utdanningsdirektorat og gule papir.
1, 2, 3, 4, 5, 6.
- Æ må nok gjørr leks.
Ka betyr vel det?
Når et smil, noe så minst,
er alt som behøves
for å vise at Gud finst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)