Det er litt kaldt rundt med i kveld. Litt kjølig rett og slett. Det samme var det i går aften. Lagt meg hadde jeg også etter et ikkje så alt for uhyggelig grillbesøk hos familien Byrknes. Sovna var jeg og. Hjernen min innstillte seg likevel på noe den ventet. Ikke vekkerklokka, men en annen mye mer spennende lyd. Pling, pling. En saks kom på besøk igjennom et vindu. Selv om det egentlig var fryktelig lite var det samtidig helt fantastisk uten at jeg i min ungdoms uvitenhet kan gi svar på hvorfor. Kulden forsvant og jeg la meg til å sove igjen med et smil om munnen. Det skal jeg i kveld også uansett hvor mye jeg har lyst til å være våken og bare lengte tilbake. Nå skal jeg legge meg med et smil om munnen og tenke på alle planene for høsten og på det at det kommer til å gå kjempebra.
Forresten forsøkte jeg å gå gjennom Grova en natt. Det var den natten. Det var like fantastisk som første gang jeg gjorde det aleine. Neste gang må det bli sammen med noen, kanskje uten å si et ord om krig og fred og telefonsamtaler og sånn.
For så høyt elsket...
9 kommentarer:
I går når ej skulle sy, trengte ej å klippe litt også. Først leita ej gjennom det gamle syskrinet. Det er arv etter ho mormor. Der fant ej fire sakser. Dei va gamle. Ei av saksene va sjikkli fin. ej fant en rød knapp også. Den he ej sydd på en ting som hadde mista knappen sin.
Så sa han Gunnar: sjå i hylla i ei brun ekse.
Der låg det tre stk stoffsakser, som va akkorat det ej leita etter. Det va i ulike størrelsa. Ej brukte den største og den mellomste. Den minste fikk ligge. Dei saksene va arv ette han Otto. Han va møbelsnekker i si tid. Flink va han også. Du veit det, det e mange møbelbutikka på Sunnmøre. Det sei vaffal dei andre.
No ska ej kvile. Tidligere i dag kvilte ej i hengekøya. For ca ti min kvilte ej på stolen. No ska ej kvile i senga.
Ej he bjynnt å sette meir og meir pris på å kvile. Ej kjenne at det e godt for.
Videre plana for sommeren: Kvile.
Men vent...ho som satt på bussen en gong eller to sang en gang eller to at du skal ikkje sove bort sumarnatta.
Eg trur eg har høyrt om slike sakser. Dei plar vera raude og høyrer heima i eit medisinskap, men der er dei aldri. Dei klarar ikkje halda seg heima der.
Sakser er nyttige. Ein kan bruka dei til så mangt, blant anna som hender. Dei er litt vonde å bli stroken på kinnet med, men veldig gode til å klippa pannelugg. I Grova er det minst to telefonar. Viss du skal ringa med dei må du ha kontante pengar. I vår elektroniske kvardag er det lettare med kontantkort og mobile telefonar, men telefonar spikra fast på ein vegg i Grova kan tilråast dersom du går aleine der ei natt og treng ei stemme i øyret. Eg gler meg til hausten og til at du skal representera det store prosjektet. Det kjem til å gå godt, kviskra ei humle i øyret mitt i Grova ein dag. Ein skal høyra på summetonen, for av og til kjem det noko anna i tillegg.
hæ?? det derre der skjonte eg ikke :P
Summetonen kan nok vera noko eg kan gleda meg over.
Den humla hørtes også interessant ut.
Forrestem trur eg også desse saksene er til "first aid". Enig i det ja, gjennom glaset.
Live aid e òg bra.
Maria, eg blir betatt...
Humla har gjort også meg betatt.
Legg inn en kommentar