Å segla Jorda rundt.

I går var ein fin dag. Heile 23 menneske valde å koma til Moldahaugane 18. Det var kjekt.

Folk kom frå fjern og nær: Rossland, Peru, Voss, Skottland, Sotra, Australia, Karmøy, Argentina, Sandviken, Chile, Landås, Brasil, Åsane, Guyana, Fusa, California, Oslo, Kroatia, Askøy, Sydnesplassen, Etiopia, Orkdal, Kenya, Øystese, Frankrike, Norheimsund, Sverige, Eikelandsosen, Eikedalen, Tunisia, Toten, Leiknes og andre eksotiske plassar. Mange av dei som kom har vore ute og opplevd den store verda det føregåande året, og endå fleire skal ut og oppleva verda det komande året. Reisene går til USA, Den Dominikanske republikk, Costa Rica, Verda rundt og andre kjekke land og stader. Nokre eg kjenner som gjerne ville koma, men som ikkje hadde høvet, skal til og med flytta til eit anna land, og det utan returbillett. Det er tøft det.

Eg har kjøpt meg seglarsko på halv pris på Mo Sport AS og er klar til å segle jorda rundt. Eller i alle fall Europa i første omgang, dersom nokon har ein seilbåt til overs. På Finn.no gir dei berre bort sjarkar med hol i botnen.

200.000 nye arbeidere på sjøen, det hadde vore noko det.

Skal du vera med til Estland i sumar?

For så høyt elsket...

Impulser

Opplevelsen av nye kulturer, smaker, lukter med meir er herleg.
Dalmatia er vrikelig Middelhavet slik det en gang var.

En ting blir mer og mer tydelig; det man opplever sammen med de man er glad i er de mest fantastiske opplevelsene. Ellers er det bare en opplevelse man ikke kan se tilbake paa og glede seg sammen over.

Takk og farvel fra Kroatia, Split AirPort.

For så høyt elsket...

Spikeren på hovudet

I veka som var sov eg ikkje mykje om nettene. Me sat oppe og prata om mykje og mangt, om livet og lekser og lusking rundt internatet. Eg hadde nesten gløymt at eg hadde ein blogg før det var ei som sa: "Du oppdatere ikkje bloggen din møkje." "Ikkje gidd å bare skriv om politikk då," sa ho og.

Eg byrja å bla, sjå attende gjennom eldre innlegg. Då kom det til meg, eg hugsa det att: alt det gode, alt det spanande, gleda ved å skriva, alt det tåredryppande, sårande, lattermilde, levande.

Eg har gløymt å skriva om andre ting enn politikk i det siste. Det har gjort tilværet bortimot svartkvitt, fargelaust, kjedeleg; Livet mangla.

Utan liv vert politikk meiningslaus, samtidig er livet vanskeleg å leva utan politkk.

Igjen vil eg freista å dela tankar, ord og gjerningar; kjensler og opplevingar. Alt det gode, vonde og alt det andre.

Der traff du både meg og spikeren på hovudet.

Ein fasinasjon spreier seg.

PS: har du nokon gong lagt merke til korleis fasinasjon liknar på fasistnasjon?

For så høyt elsket...