torsdag 17. desember 2009

Disiplin

Det er så merkeleg korleis me så lett gløymer å prioritera det som gjev oss energi. Korleis eg heile tida utsett det og tilslutt gir blaffen. Eg merkar korleis det å ikkje prioritera tid med Guds ord bryt meg ned både mentalt og fysisk. Mitt ønske er å bruka tid med Guds ord fordi det byggjer meg opp! Kor vart det av disiplinen som trengst for å klara det? Eg reknar meg sjølv som ein disippel (same greske rota som disiplin) som lever på Nåde, utan han er eg ingenting, samstundes treng eg disiplin for å gjera det eg set meg føre. Ikkje for å få nåde eller kjærleik, men for å byggja meg sjølv opp, slik at eg kan byggja opp dei rundt meg. Disiplin som ein konsekvens av kjærleik er noko eg treng!

For så høyt elsket...

mandag 14. desember 2009

Plar

Korleis plar me planleggja?

Legg me planar for ein dag av gongen? Ei veke? Ein månad? Eit halvår? Eit skuleår?
To år? Tre år? FIRE år? Ti år? Ein generasjon? To generasjonar? Tre generasjonar?

KrF vart grunnlagd i 1933. Ganske nøyaktig tre generasjonar tilbake i tid. Dersom ein reknar ein generasjon for 25 år slik ein plar å gjera. No skal Dagrun Eriksen skapa "Nye KrF." Me treng å tenkja i alle fall tre generasjonar framover for å byggja noko som virkeleg kan føra til forandring i landet vårt. Planlegg me slik vert alle personlege posisjonsprestasjonar og all prestisje uviktig, og politikken kan skinna som aldri før utan forhasta krampetrekningar grunna i eit for dårleg val. Kjell Magne Bondevik var så heldig å vera sterkt involvert i KrF sine to store perioder: 1997 og 25 år tidlegare. Kanskje treng partiet 25 nye år på å reisa seg att? Korleis kan me planleggja slik og framleis ha vera tilstades her og no? Dersom eg har valet mellom radikale forandringar om tre generasjonar eller små forandringar no er valet enkelt. Eg har ein draum om å virkeleg forandra samfunnet. Då er det ikkje viktig kva som hender om eit år eller to. Då må ein tenkja lenger enn som så. Kva kan strategien for å gjera dette vera?

Det er sagt at det "avkristninga" me visstnok ser i dag er resultat av studiegrupper mellom unge ambisiøse menn på Blindern på slutten av 60-talet. Viss dei kan, kan vel me også?

For så høyt elsket...

onsdag 9. desember 2009

Intens overbevisning!

Jeg har tro på det norske folk. En intens overbevisning har spredd seg i meg i det siste. Denne overbevisningen sier meg at det norske folk er gavmildt, generøst og generelt gode. Dette tror jeg mange av oss kjenner oss igjen i. De aller fleste nordmenn liker å gi; vi liker å være generøse. Vi liker å gjøre godt mot andre. Vi liker å dele. Samtidig vet vi hvordan å være nøkterne, smarte og hvordan å planlegge for fremtiden. Dette er vår folkesjel, vår kultur og vårt samfunn. Vi har et samfunn bygd på tillitt, vi har et enormt spleiselag som tar seg av samfunnets svakeste og et frivillig engasjement som mangler sidestykke i verdenssammenheng. Dugnad er det mest norske ordet jeg kan komme på. Mange språk har ikke en gang et ord man kan oversette dugnad til. I Norge stiller man opp uansett vær og vind. Vi setter pris på hverandre, og tar del i samfunnet og hverandre sine liv. Vi hjelper våre gamle og syke, tar vare på våre fattige og våre svakeste. Vi er Norge. Vi er unike i verdenssammenheng. Vi er verdens beste land å bo i. Hva er det som gjør Norge til et så godt samfunn som det faktisk er? Hva har vi gjort for å bli brukt som eksempel i andre lands skolebøker på hvordan et ideelt samfunn er bygd opp og fungerer? Det har jeg mine tanker om, men de skal jeg ikke gå nærmere inn på her.
Faktum er at vi har en viktig jobb å gjøre. Vi har gode verdier å eksportere. Vi har et demokratisk samfunn der alle har mulighet til å si sin mening og ytre seg. Vi har en demokratisk valgt regjering som ved stortinget er forpliktet til å utføre det flertallet står for og samtidig behandle mindretallet på en ryddig måte. Dette gjør at vi har det godt, veldig godt. Samtidig gir det oss et ansvar som nasjon og folk. Vårt ansvar er internasjonalt. Verden trenger våre verdier. Ved å eksportere våre verdier til land der korrupsjon, grådighet og urettferdighet råder, vil verden sakte men sikkert forandres til et bedre sted for alle mennesker. Disse tre begrepene: korrupsjon, grådighet og urettferdighet er for mange av oss nordmenn ukjente og fjerne ord. Så fjernt er urettferdighet, korrupsjon og grådighet fra vår hverdag, vår kultur og vårt tillitsbaserte samfunn at vi så alt for lett glemmer at det finnes mennesker som hver eneste dag må kjempe mot urettferdighet, som må gi etter for korrupsjon og som må slåss mot grådighet. Dette er faktisk hverdagen til størstedelen av verdens befolkning. La oss stå sammen med dem! La oss forandre verden!

søndag 6. desember 2009

Influence

If your goal was to change a society, community, country or to build a nation, where would you start?

Would you start with the families?
With religion? The churches? The mission work?
Would you start with the educational system?
With the cultural happenings? The art? The entertainment? The sports?
Or would you start with the media? The mass-communication?
The economi? The tradeing? The science? The tecnology?
Or maybe you would start with the government and the politicians?

I am totally convinced that it is impossible to change a society and build a nation without influencing all the areas mentioned above. Wherever you start, or whatever you are doing. Always have this in mind.

Thanks to Loren Cunningham!

torsdag 3. desember 2009

Lesarinnlegg

Dei siste dagane har eg tenk mykje på å skriva lesarinnlegg, vera synleg i media som dei seier på Strandkaien. Fann nokre saker eg kunne tenkja meg å skriva om, men det vart no ikkje noko med det. Tenkte eg kunne blogga om det i staden:

Side 1 i BT viste på måndag like under Leiaren eit bilete av ein gjeng med nakne blodige menneske slengt hit og dit oppå kvarandre. Det var frå ein av dei velkjende PETA-aksjonane, som kjempar for å avskaffa pelsdyrnæringa. Eg kunne ikkje la vera å spørja meg sjølv og stakkarane som var i min umiddelbare nærleik: Kva er det som gjer dette så mykje meir legalt enn å bruka bilete av blodige foster i ein kampanje mot abort? Sjølv lever eg ikkje i eksil, og trur ikkje eg hadde hatt hjarta til å gjort det eine eller det andre. Likevel: Det er eit tankekors at det politisk korrekte er at dei som kjempar mot pelsdyrnæringa, som trass alt drep dyr, kan bruka slike verkemiddel (nesten) utan reaksjonar, medan ein video med eit blodig foster er så forkasteleg at han ikkje kan visast nokon form fordi det er så alt for støytande. Eller er det fordi sanninga bak aborttala svir så inderlig vel? Er det berre eg som tenkjer slik?

Ein annan ting eg tenkte på var merkeleg nok noko BA skreiv i tysdagsutgåva. Nokre pub-eigarar var intervjua og meinte at det var forkasteleg om dei nye skjenketidene vart innført. Kvifor? Fordi det ville føre til at så mange unge musikalske talent gjekk til spille: då kunne ikkje nattklubbane lenger ta inn artistar i like stor grad som før og det unge musikkmiljøet ville verta skadelidande. Tankana mine gjekk då til ei 200.000 borna i Noreg som gruar seg til kvar helg fordi foreldra drikk seg dritings. Nokre unge musikktalent som ikkje får utvikla seg like raskt som før er diverre ikkje eit godt nok argument for å halda fram, akseptera og leggja til rette for ein ukultur som gjer 200.000 born gruer seg til kvar einaste helg, og ikkje tykkjer jula er noko god oppleving. Bør ikkje enkeltmennesket sin fridom her verta noko innskrenka for å ta i vare dei svakaste si sak? Dei svakaste her er trass alt framtida vår...

For så høyt elsket...

mandag 23. november 2009

Signe maten.

Kva vil det sei å verta velsigna?

lørdag 21. november 2009

Teknisk vidunder!

Har du nokon gong tenket over korleis oss menneske med sterke meiningar alltid freistar å få deg til å meina det samme som oss ved å dytta på deg det me meiner? Slik er ofte politiske debattar, slik er ofte evangelisering, slik er ofte venskap, slik er ofte relasjonar generelt. Etter kvart som eg veks til, og vert eldre skjønar eg på trass av mi unge alder og mine få erfaringer at livet meist av alt kanskje handlar om å stilla spørsmål; setja spørjeteink ved vedtekne sanningar.

La oss alle stilla ransakande spørsmål!

I dag runder ein god ven og eit teknisk geni 20-talet! Hurra for det! Familien Tokheim gratulerer!

For så høyt elsket...

fredag 13. november 2009

Mukilteo

Har du hørt om byen Mukilteo?

Ikkje eg heller, men eg kjenner kanskje nokon som er der.

For så høyt elsket...

torsdag 12. november 2009

Natt

Kva gjer du dei nettene du ikkje får sova og berre ligg å tenkjer på alt mellom Himmel og Jord og alt du så gjerne skulle ha gjort og får alle dei ideane du skulle hatt nokre timar tidlegare som du må hugsa til seinare elles gløymer du dei?

For så høyt elsket...

onsdag 11. november 2009

Jonatan David Helser

Faren til han på videoen over underviser kvart år ï januar på DTS-en i Skien med tema: "To live from the heart." Det handa verkeleg om å verta sett i fridom. Ikkje så mykje om likhet og brorskap, sjølv om det også er gode ting.

Det er ikkje så mykje blogge-miljø der, i Skien altså. Fann ut i dag at eg har blogga mindre i 2009 enn i 2007, sjølv om eg ikkje byrja blogge før eit stykke ut i 2007. Det er kjekt å blogge. Det er også kjekt å vera i Skien. Neste gong eg er der må eg blogga og vera der på ein gong. Eg vonar det ikkje vert så lenge til for boka til Andreas Nordli sette spor meg. Ho engasjerte ikkje, men sette djupe spor: "Utfordringen - fra 1989 til Verdens ende"

Det er merkeleg korleis livet forvandlar seg.

For to år sidan ante eg knapt nok kva misjon var for noko...

Politikk visste eg litt kva gjekk i, men ikkje så alt for mykje.

For så høyt elsket...

mandag 9. november 2009

Dagutogdaginn

Flytta ut, ikkje reine sokkar, skifa dekk, kokt kaffi.

Nye lampar, ny seng, middag i byn, vitja ein ven, kjøkken på Ikea.

For så høyt elsket...

fredag 6. november 2009

Evolusjon?

Fekk fylgjande melding i min innboks her om dagen. Eg vart særs utfordra, og kjende at mi evne og kunnskap ikkje strekk til når eg får ei så sakleg og hyggeleg skreven framsyning av evolusjonsteorien. Nokon ekspertar på området som vil koma med ein kommentar?

"Big-Bang-teorien er muligens svevende. Men her finnes det faktisk en forklaring. Universet utvider seg den dag i dag, hvilket er påvist. Dermed har forskerene ressonert seg fram til en teori, som består av at universet på et tidspunkt var like uendelig lite som det i dag er uendelig stort. La det på en annen side være klart at evolusjonsteorien er noe helt annet. Man må se på det store tidsperspektivet. Det er påvist at mennesket har eksistert i 2 millioner år. Jordkloden ble dannet for omkring 4600 millioner år siden. Om man legger ut en tidslinje som er 10 meter lang, vil vår tid her være omtrent på lengde med en fingernegl. Og er ikke 2 millioner år fryktelig lang tid? Se da for deg de 4000 millionene år som det har vert liv på jorden, da tenker jeg på enkle encellede organismer. Det tok 2000 millioner år til før avanserte bakterier og encellede organismer utviklet seg. Det flercellede livet oppstod så sent som for 1,5 milliarder år siden. Og med et verdenssyn som kun strekker seg noen få tusen år tilbake i tid, er det ikke rart du ikke ser på dette som åpenbart. Men for meg, som selv har sett og tatt på fossiler i forskjellige lag av jorda, kunnet datere disse, og satt dette inn i det samme systemet som Darwin mente måtte finnes, så virker alt dette plutselig ganske rimelig.

Det tok altså 625000 ganger lengre tid for encellede organismer å utvikle seg til flercellede organismer, enn det tok verden å skapes e følge bibelen.

Og det stemmer ikke at universet er uendelig. Universet er omtrent 47-93 milliarder lysår fra ende til ende. :-)"
Lasse Kaldefoss er du der?

For så høyt elsket...

mandag 2. november 2009

Å, kor eg er glad!

Kristin Halvorsen varslar at ho som ny kunnskapsminister ynskjer å stykja seksualundervisninga i skulen for å redusera talet på overgrep. Dette er i utgangspunktet ein god tanke, men kjenner ein SV rett vert det vel med å trykkja opp brosjyrer med slagord som følgjande: "Homokjærlighet er like OK som Heterokjærlighet." Det som er interessant er stortingsreperesentant for Telemark Høgre, Torbjørn Røe Isaksen sin reaksjon på utspelet frå Halvorsen: "Mennesker har hatt sex i alle tider, og de har klart det uten hjelp fra sosialdemokratiet," skriv han på sin blogg Konservativ. Røe Isaksen stod i Kongeparken Amfi i sommar og sa at var det ein ting alle parti var einige om så var det at aborttala skulle ned. Han må ha nokre geniale strategiar som han berre ventar med å leggja fram, for ein betra seksualundervisning i skulen vil jo ikkje hjelpa i det heile for å redusera aborttala....

Røe Isaksen gjer ein fåfengd freistnad på å gjera politisk gevinst på ein ikkje-sak.

Å, kor eg er glad for at Sentrum er levande og snart kjem til reisa seg sterkare enn aldri før!


For så høyt elsket...

Ansvar?


Samfunnsengasjement og partipolitisk engasjement går frå no av hand i hand. Frå no av skal eg freista å vera sammfunnsengasjert og samstundes vera partipolitisk engasjert.

In my heart forever:



For så høyt elsket...

søndag 1. november 2009

Rekneforteljing om bilar

I dag var det foreldrelaurdag(foreldrelaurdag=mykje pengar til misjonsprosjektet, kanskje bortimot 100.000), på Framnes, noko som vil sei at foreldra til 270 håpefulle parkerar bilane sine på halvøya. 270 familiar vert grovt rekna 270 bilar på Tunet. Sei at bilane i gjennomsnitt kostar 250.000 kr stk. 270*250.000 vert sånn grovt rekna 67.500.000,- = SEKSTISJUMILLIONARFEMHUNDRETUSEN.

For så høyt elsket...

lørdag 31. oktober 2009

Det materialistiske problem


Eg har eit etisk problem:

Korleis kan eg vurdera å bruka 10.000 NOK på dykkarutstyr når verda står overfor den verste sultkatastrofen i manns minne og dei 10.000 Kr eg har kan redda nokon sitt liv?

Dette spørsmålet har plaga meg nokre dagar. Eg treng desperat nokre svar gjeve i visdom.

Eg kjenner meg så på sida av så mange rundt meg...

Skal me la oss styra av behov og trengsel eller av "andre ting?"

Foreløpig har ikkje funne nokre "andre ting" som er gode nok til å la vær å verta styrt av behov og trengsel. Veit du om nokon så sei det! Eg MÅ høyra det.

Har du sett Schindlers Liste?

Sjå den og legg merke til sistescena, eg kjenner meg litt som Herr Schindler, og det plagar meg.

For så høyt elsket...

torsdag 29. oktober 2009

Enhet?


Gud legg forskjellige ting på forskjellige menneske sine hjarta. Han legg misjon på hjarta til dei som han veit vil gå på misjonsbefalinga, han legg teikn og under og forløser dette i liva til menneske som har ein karakter som tilseier at dei vil takle den autoriteten dei får. Diverre er det ikkje alltid samsvar mellom karaktertyngde og salvelse. Kvifor? Eg veit ikkje. Gud veit. Han legg Guds ord på hjarta til dei han veit har ein disiplin til å studera ordet og han legg tilbeding på hjarta til dei han veit vil tilbe i and og sanning. Alle har me hjarta for noko. Han legg forretning på hjarta til dei han har utrusta med økonomisk sans og organisering hos dei organisatoriske. Alle har me hjarta for noko, i større eller mindre grad. Alle prøver å overtyda kvarandre om at det me har hjarta for er det rette; det er vegen å gå; Dette er nøkkelen Gud har gjeve oss, seier me alle saman med like stor overtyding om det som ligg oss på hjarta. Me gløymer at me er lemmer på ein lekam, greiner på eit tre. Utan alle greinene er ikkje treet heilt, utan alle lemmane er ikkje lekamen heil. Me trengt alle kvarandre og viktigast; Gud bruker oss alle til å oppfylla sin fantastiske plam.

På nokon sitt hjarta har Gud lagt samarbeid og enhet...

For så høyt elsket...

Forandre verda?

Oppdagelsen av sosiale medier har forandra livet mitt. Blogging og Facebook tar mykje større plass no enn for berre nokre månadar sidan. Det er bra vil nokre sei, ikkje så bra vil andre sei. Det er godt meg ei blanding vil eg sei. Blogging og Facebook er fantastiske arenaer til å bygge nettverk, kome i kontakt med menneske, sondere terrenget og utrette ting. Det viktigaste er likevel å leva i levande live. Heldigvis har eg ikkje gløymt det, men eg må sei at det er lenge sidan engasjementet har vore så stort som det er for tida. Takk Gud for det! Heldigvis er det nesten berre vår eigen kreativitet som set grenser for kva me kan utretta saman med Gud. Å kjenna han, og gjera han kjent. Det var mottoet eg levde under i fjor, og det er noko så nært eg kan koma eit eige livsmotto. Innerst inne ønsker eg ikkje anna enn å kjenne Gud og gjera han kjent. Korleis kan nokon leva for noko anna enn det?

For så høyt elsket...

tirsdag 27. oktober 2009

Altoppslukende ild




For så høyt elsket...

torsdag 22. oktober 2009

Sangen



Det er så mange som må gå gjennom så mykje; Hang in there! It will pass!:)

For så høyt elsket...

Oppmuntring



Er du lei av lekser? Trykk her!

onsdag 21. oktober 2009

"Hardangerfjord kva seier du?"

"Hardangerfjord kva seier du?"

Ein lærar eg hadde ein gong pleidde å gå mot glaset sjå ut over fjorden og spørja dette spørsmålet ut i lufta.

Lite er så vakkert som ein forblåst Hardangerfjord ein kald og stjernklar haustkveld. Ein slik kveld vert det i kveld.

Då må du gå i mørkret, på den smale grusvegen som har vorte asfaltert, på utsida av Framheim og kjempa med vindkasta. Det er ei oppleving eg unnar alle.

For så høyt elsket...

Demokratiet lenge leve

KrFU seier dei fjernar beskyttelsesparagrafen for å framtre som ein meir demokratisk organisajon. Dette fekk meg til å tenkja litt på demokratiet.

Dei gamle grekarane som fann opp demokratiet meinte:
"Demokratiet er ein elendig styreform, men det er den beste me har."

Eit spørsmål, men ingen konklusjon:
Bør me då gje opp noko me trur på for demokratiet sin del?

Nokre tankar om demokratiet: http://www.mellomhimmelogjord.blogspot.com/

For så høyt elsket...

tirsdag 20. oktober 2009

Varme

No vert det varmt rundt i huset; i gongen og på soverommet. 2 nye panelomnar skal på plass og Framnes si straumrekning aukar noko. Det spelar inga roller når ein brukar fleire millionar kvart år på straum, slik som Framnes gjer. Tenk å levA i lavutsleppsamfunnet. Det er min draum.

Sjå for deg følgande: Framnes, den grøne skulen! Viss me gløymer å sjå stort på ting gløymer me å levA. Ein ting har eg erfart i mitt korte liv: Alt er mogeleg!


Å leva i en varm kultur og eit varmt land trur eg også kan vera min draum.

Det er synd at den norske kulturen er så kald og at me ikkje snakkar i lag på bussen.

A-infinitiv er viktig å brukA konsekvent.

Hardanger er ikkje ein tabloid plass.

For så høgt elska...

Vigsling?

Som eit enkelt KrFU-medlem utan så alt for stor innsikt i kva som føregår bak gardinene er det ikkje alltid like lett å få seg alt, men eg registrerer at det har vore stor blest rundt partiet i det siste. Homofile i sentralstyret og vedkjenningsparagrafen er det nok av engasjerte sjeler som meiner noko om. Det er ei anna sak som drukna litt i desse. Det vart sendt ut ein resolusjon frå landsmøtet til KrFU: KrFU går inn for borgarleg vigsel. Eg veit ikkje om dette er ei ny sak eller noko som berre vert presisert, men i min mangel på kunnskap kan eg ikkje anna enn å stilla meg uforståande til denne resolusjonen. Det får vera opp til andre å vudera om resolusjonen er rett eller ei. Eg lurar berre på: Kva er poenget? Kva ønskjer KrFU å oppnå med ta vigselsretten frå alle kyrkje –og livssynsamfunn i landet vårt? Ingen såkalla ”Bibeltru” forsamling vil akseptera å via homofile par, då vil heller ingen homofile par søkja å via seg i slike forsamlingar. Problemstillingane LM gjer som grunngjeving, på ekte politikarvis, utan å seia kva dei eigentleg meiner, er slik eg oppfattar det ikkje reelle. Treng ein å ta konsekvensen av noko som ikkje er reelt? Kan nokon vera venleg å opplysa meg?

For så høyt elsket...

mandag 19. oktober 2009

KrFU Hardingar på vitjing



LM i helga vart samtalt opp og i mente. Det er stor semje i KrFU Hardanger om at KrFU sentralt har lita forståing for korleis veljarmassen i heilskap ser på verda.

For så høyt elsket...

lørdag 17. oktober 2009

Tanker på ei rekke i natta

Er me verdslege kristne eller kristne i verdsklasse?

Dersom me som kristne er passiv til evangelisering, dømmer me då menneske indirekte til helvete?

Det finst ingen uønska born, berre uønska foreldre.

Ærlighete er det einaste som gjer oss sårbare. Sårbarhet er det einaste som åpnar for intimitet. Intimitet er det einaste som gjer at menneske kjem i nære relasjonar.

Takk til tankespinn på pinne!.#&

For så høgt elska...

Gode minner!

Etter å på ny ha vore i Tunisia kom eg i natt over denne, då eg pga tidenes busstur og der til egna forskjøve døgnrytme ikkje får sova;



Eg må sei at eg ler meg nærast skakk av dei to siste minutta!

For så høyt elsket...

Det er litt for mange menneske i verda som har det vondt til at eg gidd å bruka pengar på parfyme.

Berre så det er sagt; eg brukar parfyme, men eg fekk han til jul og hadde ikkje eigd ein om ikkje. Dette var ikkje eit angrep på parfymen men på alt unødvendig den materialistiske meg brukar pengar på. Eg meiner: av alle pengane eg brukar, kunne eg brukt mykje av dei mykje betre. Eg bruker sikkert 90% av pengane mine på meg sjølv. Det seier litt om kva som er viktigst i livet mitt...
Megsjølv:









For så høyt elsket...

Kompliment!

Det er kjekt å gje kvarandre oppmuntring og tilbakemelding.

Me har ikkje vondt av å overøsa kvarandre med kompliment.

Det fekk eg verkeleg oppleva i dag.

Tunisia var forresten bra: www.framnes.vgs.no/tunisiablogg

Det vert ein spanande dag på hotell i morgon.

For så høyt elsket...

søndag 4. oktober 2009

Skriverier

På Laptopen min har eg ei mappe eg kallar "Mine Dokumenter." I denne mapp, ligg det ei mappe kalt "Skriverier." Der ligg det mykje artig av både tankar, ord og gjerningar. Noko av det er publisert, medan noko er ikkje. Noko er hemmeleg, ingen andre har lese det. Berre eg, og Gud. Det er viktig å ha noko som berre du veit om, men kanskje endå viktigare at det som berre du veit om går an å fortelja til andre.

I kveld reiser eg saman med 76 (trur eg) andre til Tunisia. Sist eg var i Tunisia levde eg livet som ung, dum og uerfaren utan sjølvinnsikt. Eg er framleis ung, dum og uerfaren, men har noko meir sjølvinnsikt, forstå det den som kan. Det vert 10 dagar i ein anna kultur, 10 dagar i Afrika, 10 dagar spekka med ansvar.

9 månader i Skien var ganske herleg eigentleg, ganske enkelt avdi me som stundentar hadde så lite ansvar, men det vært kjedeleg med lite ansvar i lengda.

Det er godt å ha ansvar, sjølv om det tar på.

Sjekk ut www.framnes.vgs.no så finn du plutseleg ein link til reisebloggen vår.

Eg må øva meg på Nynorsken.

For så høgt elska...

onsdag 30. september 2009

Lovsang Bergen!



I kveld samlast 1500 menneske midt i Bergen sentrum for å oppfylla hensikten med sitt liv. I kveld samlast 1500 menneske i Grieghallen for å tilbe Gud!

Skal du vera med å oppfylla hensikten med ditt liv?

Eg skal ikkje. Eg lot vetlebroren min gjer det i staden for meg, medan eg oppfyller ein annan hensikt: "...å gjera godt mot desse mine minste."

Det er forresten plass på bussen tilbake til Framnes i kveld dersom du er interessert.

For så høyt elsket...

lørdag 26. september 2009

Why does it always rain on me?



No skal eg av stad å gifta bort syster mi!

Adios!

For så høyt elsket...

Tale!

Det er kjekt å skriva tale. Leika med ord og velformulera setningar.
Det er verre å framføra ein tale.
I morgon talar eg i bryllaup for første gong!
Eg skal freista å vera morosam, interessant, fengjande; alt på ein gong.

Det er jamen bra min tale ikkje er den viktigaste imorgon.

For så høyt elsket...

torsdag 24. september 2009

Kvinnefotball

Sandvikentrener, Utåker sin store son og tidlegare Framneslærar Bjarte Alfarnes vart sitert i dagens BT om Sandviken sine sjansar til å overleve i Toppserien. Eg siterer ein, i følge BT, smilande Alfarnes: "For en trener som tror at Jesus stod opp fra de døde, og at han helbredet de blinde og de lamme, er det en enkel sak å tro på at dette går an."

Respekt!

For så høyt elsket...

Nybygging





I kveld har eg spelt Settlers. Tapte så det sang. Settlers er et spel eg tidlegare berre har spelt heime saman med gode vener og familie som Joakim og Christopher og Henrik. No har Settlers med gode vener vorte ein del av kvardagen på Framnes også. Eg likar det.

For så høyt elsket...

tirsdag 22. september 2009

Norge på sida...

Litauen har vedtatt en ny lov i disse dager som legger til rette for at unge mennesker ikke skal bli ytterligere forstyrret i sitt følelseliv og enda mer usikre enn de allerede er på sine følelser og sitt selvbilde. Norge protesterer. Dette viser hvor på sida av verdenssamfunnet Norge stiller seg med den nye ekteskapsloven. Ekteskapsloven handler ikke om å fjerne diskrimminering av homofile, men at vi Nordmenn med en lovendring kan omdefinere en instutisjon som i alle land og alle kulturer inneholder det samme. Norge har satt seg selv på innbytterbenken.

Ekteskapsloven inneholder 1% fjerning av homofobi, 99% mangel på virkelighetsoppfatning.

Å påpeke dette er ingen lovprisning av land som diskrimminerer homofile. Diskrimminering av homofile har vi nok av både i Noreg og andre land. Dette er en erkjennelse av at Norge er på sida av resten av verden, enten vi liker det eller ei.

Det er interessant å se hvordan vi kan leve i vår lille boble her i Norge og tro at løsningen på alle verdens problemer er at alle blir Nordmenn.

For så høyt elsket...

mandag 21. september 2009

Facebook-melding til en venn

Jeg Håper DU har det bra og at du lever livet med alt det ansvaret du nå innehar! Du er vakker når du ler!:) Og ellers også da selvsagt. Engasjement er sekundært, det er uinteressant dersom det ikke fører til en forandring. Inspirasjon er ingen vits om den ikke får utløp. Engasjement er ubrukelig uten handling, derfor er det så bra at du er en av de som lever et slikt liv; Du lar engasjementet føre til handling. Du handler på det du tror Gud har for deg og lever på tro! Det du gjør er stort, selv om det kanskje ikke føles sånn alltid. Mor Theresa sa en gang: "Det jeg gjør er kanskje bare en dråpe i havet, men uten den dråpen ville havet vært mindre." Se på frukten! Vince Esterman sa; "Vi er høstens arbeidere!" En annen luring og nær venn av meg sa: "Høsten er stor, men arbeiderne få!" Andreas Sørås siterer en politiker: "Alt som skal til for å forandre et samfunnets kurs er noen få forplikta mennesker." (Fritt oversatt fra engelsk) Selv om vi er bare er noen få kan vi forandre samfunnet.

Jeg drømmer å forandre hele samfunnet, hele verden, men jeg kan ikke gjøre annet en å tjene der Gud har stasjonert meg og vite at Han er den som forandrer Verden!;)
For så høyt elsket...

fredag 18. september 2009

Avkristningens hylekor

Vi som er kristne i Norge har så alt for lenge levd i den kapitalistiske velferdstatens passivisering. Det er ikke den rødgrønne ”Norgesrekorden i Avkristning” som er problemet i landet vårt. Det åndelige mørke som henger over oss er ikke et politisk ansvar, men et ansvar hver enkelt som bekjenner Jesus Kristus som Herre og frelser må ta. Formørkningsprosessen har hendt rett for øynene våre og vi har protestert, ja det har vi, men ikke før mørket allerede var kommet. Når det blir mørkt et sted er det ikke fordi mørket plutselig blir så mye sterkere; det er fordi det er noe galt med lyset.
I Noreg har vi et Kristent Samlingsparti som så vidt jeg oppfatter prøver å kristne Norge ved å bruke politisk makt og på denne måten ikke gjør annet enn å spiltte kristne enda lenger bort fra hverandre og fra ikke-kristne. Vi har en organisasjon som i følge seg selv representerer hele ”Kristenfolket” som ønsker å kristne Norge på ny med penger, posisjoner og politikk. Vi har enkeltpersoner som protesterer med opprop og underskriftskampanjer. Vi har vilje og kamplyst; Men hva hjelper det å si at ”Nok er Nok” med skarve 40.000 underskrifter når 4.560.000 nordmenn ikke skriver under fordi de ikke er enig? Det vi ser er krampetrekninger fra et skadeskutt ”Kristen-Norge” som i løpet av de siste tiårene har gravd sin egen grav. Alt vi har gjort er å protestere, protestere, protestere. Samtidig har vi blitt rike, kalde, likegyldige og passive. Vi har blitt kapitalisert inn i en forbruksgallopp som hver eneste en av Jesu apostler hadde forkastet ved første øyekast. Heldigvis har vi også et kristelig politisk parti som sammen med mange organisasjoner og enkeltmennesker kjemper for de svake, utsatte gruppene i samfunnet; de gir en stemme til de stemmeløse og hjelper ”…disse mine minste,” men de forsøker ikke å kristne Norge på ny. De har de overlatt til oss kristne, rett og slett fordi det er vår oppgave som Kristi legeme. En oppgave vi i årtier har forsømt.
Det er lett å dra alle over en kam. Alt for lett. Det har jeg nå også gjort med alle kristne i Norge, og du som vet at dette var til deg får ta det til deg og du som fremdeles har en rein samvittighet håper jeg har det fordi du lever i nåden og ikke fordi ditt hjerte er kaldt. For å ikke bli en del av hylekoret selv må jeg påpeke at det skjer mye godt i Norge også. Gud er tilstede og har full kontroll, så hvorfor er vi bekymret bare noen lover blir forandret? En bekymring for det 5 milliarder mennesker som idag står i fare for å gå fortapt burde være mye mer tilstede. Der denne bekymringe ner på plass ser man at Guds Rike har fremgang, og takk Gud for det.
Det skumle for min del er at jeg er en del av det hele selv, men nå er jeg lei av at jeg bruker, penger, tid og ressurser på ting som ikke virker. Jeg er fremdeles ung, uvitende og uerfaren, men jeg er lei av hylekoret som klager over at Norge avkristnes. Jeg vil også kristne Norge på ny, men ikke med penger, posisjoner og politikk. Det var ikke sånn Kristendommen først ble håp og liv til alle mennesker i alle land og kulturer. Verden blei kristna ved martyrers blod. Det er et kvalmende faktum. Verden blei kristna ved tolv apostler som reiste ut og gav sine liv i forskjellige deler av verden. I Norge har vi glemt dette og prøver å kristne landet vårt med penger, politikk, posisjoner og underskrifter. Jeg drømmer om at landet vårt på ny skal få se sannheten, ta del i kjærligheten og oppleve friheten. Jeg drømmer om at dette skjer ved en bevegelse av unge mennesker som reiser ut i nærmiljøet, i nabolaget, i området rundt, i hele landet vårt og i hele verden til dens ender for å lære mennesker å kjenne sannheten slik at de kan bli satt i frihet. Det er dèt vi er kalt til, er det ikke? På hver vår unike måte


For så høyt elsket...

Tunisia

For eit par år sidan gjekk eg på ein Kristen Vidaregåande Skule. Framnes heitte han. Framnes sendere enn så lenge elevane sine på studiturar til mellom anna Tunisia, Chamonix, Tyskland og Skotland. Hausten 2007 var eg så heldig å få oppleva å vera med på ein av desse turane. Eg budde på rom med nokre gutar den siste veka. Tre gutar for å vera heilt matematisk korrekt. Det er forskjell på nokre og tre, berre les juleevangeliet. Eg hugsar eg tenkte at dette må då vera ganske spesielt. Det at me fire skulle få vera samla på same hotellrom ei heil veke, og attpåtil i eit muslimsk land i Afrika. Tanken kunne ikkje la vera å koma då eg budde på dette rommet denne veka; Kor kjem desse 4 gutane(3+meg sjølv)til å enda opp i livet. Den tanken kjem stadig snikande att. Eg klarar ikkje sleppa han, for det var ikkje så reint lite refleksjon som var samla mellom fire veggar på Rosa Beach Hotel sitt rom nummer trhundreogettelleranna den veka.

No skal eg atter ein gong til Tunisia. Denne gongen skal eg bu på rom med ein Master i samanlignande politikk. Denne masteren har nok brukt nokre timar i Frank Aarebrot sitt nærver.

Det er noko spesielt med Tunisia og refleksjon.

Eg gler meg, sjølv om eg skulle ønskt Johanna kunne vera der denne gongen også!

tirsdag 15. september 2009

Radikal

Eg likte å vera på outreach. Eg likte den kvilelause livsstilen. Reisa rundt fra stad til stad og forkynna evangeliet. Ikkje bry seg så mykje om kor ein skulle bu, sova eller kva ein skulle eta. Leva enkelt og ha som si hovudoppgåve kvar dag å evangelisera. Reisa med buss, til fots, til hest eller kanskje haika? Planta kykjer her og der. Disippelgjera. Leva kristendom. Leva som ein disippel. Tena fattige, fangar, enker, born, utstøtte. Eit enkelt og kvilelaust liv, men likevel fylt av fred. Sova på golvet ein plass. Sova i ei seng ein plass. Sova litt her og litt der. Alltid omgitt av menneske. Aldri i fred. Det er eit fint liv, men det går ikkje i lengden. Og det er vanskeleg å leva i Norge. Eg traff ein meksikanar ein dag. Han reiste rundt i Europa på eiga hand for å finna seg sjølv. Kva han leita etter skjøna ikkje eg, for han var jo rett der framføre meg. Rare desse meksikanarane. Han levde altså eit slikt liv. Eit kvilelaust liv. Hoppa frå sofa til sofa som han sa, men i Norge kunne han ikkje bli. Det hadde han ikkje råd til. Det var alt for dyrt. Sofasurfing var det han dreiv med og det er gratis, men maten var så dyr. Han måtte få seg arbeid om han skulle fortsetta å bu her. Svart då sikkert tenkte eg.

Denne meksikanaren har fått meg til å tenkja denne natta når eg no sit her. Kvifor er det ikkje fleire av oss som reiser på denne måten? Kvifor finn me oss ikkje ein eller fleire å reisa saman med? Eg reiste slik i eit år, i Norge, i Europa og i Afrika. Det var fint. Eg likte det. Det er jo det vi er kalt til å gjera er det ikkje? Å reisa ut i all verda for å forkynna evageliet til alle folkeslag? Men det er jo så mykje som binder oss, som vi berre skal først. Relasjonar bind oss, økonomiske oppgåver bind oss, arbeid bind oss. Tenk å kunna reist, ein eller to saman; forkynt evangeliet; levd av det Gud gav. Sprøtt vil nok mange sei, men det er jo ingen ny tanke. Det er jo ein bibelsk tanke. Det var jo slik apostlane og dsisiplane levde; kvilelaust men likevel fulle av fred, Guds fred. Og det var den dei forkynte og helsa husa dei kom til med.

TENK Å HA EI RØRSLE AV UNGE MENNESKE SOM LEVER KVILELAUST OG REISANDE FRÅ STAD TIL STAD MEN LIKEVEL ER FULLE AV FRED. EI RØRSLE DER ALLE HJELPER KVARANDRE OG STØTTAR KVARANDRE OG GJER KVARANDRE DET DEI TRENG. DET VIL EG HA. VIL DU GJE LIVET DITT? EG VIL GJE MITT. DET ER BERRE SÅ MYKJE SOM BIND MEG FAST.

fredag 7. august 2009

Flekkete T-skjorte

I høvet nyoppussa leilegheit pussar eg opp bloggen i same slengen. Lyst og lett er bra. No kan eg vera på kjøkkenet utan å verta deprimert pga fargane. IKEA imorgon?

For så høyt elsket...

lørdag 25. juli 2009

Omsorg i ein kjær leik

Akkurat nettop var eg vitne til ei lita jente som fall og slo seg. Jenta deltek for tida på eit Bibelopplegg for barn og skulle springe på barnemøte. I døra står barneleiaren og ser kva som hender. Ho er ummidelbart på plass, løftar opp og trøstar den vesle jenta som heilt åpenbart slo seg og dermed også gret ein skvett. Likevel får barneleiaren jenta til å fortsetta mot rommet, på tross av tårene i augo. Ho oppfordrar henne til å fortsette; "Kom igjen," seie ho. Så går dei to hand i hand mot døra der barnemøte skal vera. Sjølv om det gjer vondt, gløymer jenta fort smerten sin fordi ho reiser seg opp og held fram.

Det slo meg så brått at det er akkurat slik Gud møter oss når me fell; han er der umiddelbart, løftar oss og trøstar oss. Han tilgjev oss dersom det er det vi treng og sier; "Kom igjen, så skal vi klare dette saman. Kom igjen så skal vi gå saman no. Sjølv om det kanskje gjer litt vondt akkurat no."

For så høyt elsket...

onsdag 15. juli 2009

Folkeforføring

Kjensla av å ynskja bryta ut i ei blanding av hulking og sinne kjem over meg når eg les kva ein tidlegare Krf-veljar skriv på BT sine debatt-sider. Eg siterer: "Som mangeårig KrF-velger har jeg gått over til å stemme Frp. Ser det slik at jeg har blitt tvunget til å velge mellom alternative onder. Savner et parti som snevert konsentrerte seg om å tilrettelegge samfunnet slik at det motiveres til å følge de 10 bud. Det skulle fått min stemme."


Eg blir engasjert og ynskjer å gjera noko når eg ser kor lett ein kan forførast; korleis i all verda kan ein som "...savner et parti som snevert konsentrerte seg om å tilrettelegge samfunnet slik at det motiveres til å følge de 10 bud" gå over til å stemma FrP?

Folkeførar Jensen er dyktig, men ikkje for dyktig til at det er verdt å ta opp kampen. De er vår plikt (de som er einige med meg) å fortleja desse forførte sanninga. For deira eigen og Guds skuld.

For så høyt elsket...

søndag 12. juli 2009

Minner...

Såg akkurat på ein gammal DVD eg hadde liggjande frå då eg snakka bergensk og IL Fri-89 var på treningsleir til Løkken, Danmark våren 2005. Ei av dei mindre sportslige stundene i filmen skilte seg litt ut. Trenaren hadde laga quiz om Danmark og om fotball. Alle på laget deltok individuelt. Trenaren filmar idet folk seier poengsummen dei enda opp med. Av ein eller merkelig grunn var eg igjen til sist. Då eg las opp kor mykje poeng eg fekk var det ein om ikkje overlegen, men i alle fall klar siger som tilfalt unge herr Sørås på 15 år. Smilet vart stort då eg vart tildelt ein boks full av snop som premie, men det vart endå større då han som kom som nummer to i spontan frustrasjon utbraut medan alle høyrde det; "Jævla Bibel!" Det var meg han snakka om. Eg lo høgt då eg såg dette igjen no. Sjøv om dette kanskje høyrest fælt ut så er det gode minne for meg. Og berre tenk at kvar gong ein av dei 18 eg var på lag med ser på den filmen så høyrer dei dette. Eg er stolt over å vera hugsa som "Jævla Bibel!" Sjølv om eg ville valgt eit anna ord framføre B-ordet, og stolhet kanskje ikkje er så bra. Likevel...

Kanskje kan eg leggja ut filmen på Facebook og kanskje også tagga dei som er med. Kanskje han som vart nr to ser på dette som eit godt minne og? Det vonar eg!

Kveldshelsing frå Siviltenesta i Hardanger.

tirsdag 7. juli 2009

Håkon og Andreas syklar Oslo Bergen


To gode vener

Vakker mann i vakkert landskap

Håkon pungterer

Når sant skal seiast var det vel eigentleg berre Håkon som sykla Oslo-->Bergen eller Oslo-->Leiknes er vel rettare sagt. Andreas følgde han berre frå Øystese til Kvamskogen for at Tokagjelet ikkje skulle verta for hardt åleine for den tidlegare gardisten.

Andreas pungterte forresten også, og måtte haika ned att frå Kvamskogen med flatt sykkeldekk og flatt mobilbatteri.

lørdag 20. juni 2009

Et hode kortere

De siste ukene har jeg fra tid til annen, for en gangs skyld, lest i en bok som ikke var en del av et påtvunget pensum. Roal Dahl, kåret til Storbritanias mest populære forfater gjennom tidene (mer populær enn Tolkien, C.S. Lewis og Shakespare altså), er blitt viet min oppnmerksomhet innimellom for å tilfredstille mitt ellers altoppslukende og umettelige oppmerksomhetsbehov. En av hans historie/novellesamlinger er det som har blitt lest, derav fra tid til annen. Hvorfor Roal Dahl er kåret til Stobritanias mest populære forfatter er det liten grunn til å være usikker på. Når du nærmer deg høydepunktet i novella (Kan man skrive novella? Tore Vaag er du der?), som regel mot slutten, tar den alltid en helt annen vending enn du kunne tenke deg. Utrolig morsomt fantasirikt og spennende av den enkle grunn at det er så uklassisk som man kan få det. Hver gang en novelle fullføres sitter man igjen med en følelse av å bli litt lurt. Boken heter for øvrig som du kanskje har gjettet av bildet til venstre "Et hode kortere og andre hårreisende historier."

"Verdens største fersken" er en annen av Dahls bøker. For øvring er det i løpet av mitt korte liv den eneste roman som har blitt lest i "one-sitting," eller "one-laying" burde jeg kanskje si, noe som har blitt meg fortalt vanligvis er forbeholdt novellene. Det var vel på barneskolen en gang. Uansett: les Roal Dahls bøker både for barn og for voksne. Du er underholdene, ekstremt fantasirik skrevet (Hvem klarer å finne på å skrive en bok om at man fanger en hel skog med fasaner ved hjelp av rosiner fylt av sovemedisin?) og lærerikt på sammen tid. 10 poeng til Dahl.

Det er deilig å være litt hverdagslig og leve i den virkelige verden for en gangs skyld er det ikke?

Fra nå av skal jeg huske bilder, men vil fremdeles veksle litt mellom målformer. Er det greit?

For så høyt elsket...

søndag 14. juni 2009

Tidi skal opna seg

Dette las Herdis i går. Herdis Austevoll altså. Kona til Odd-Inge.Det er eit fint dikt som dei har lese kvart år på Framnes. Også no i 2009 når desse flotte folka skal reise. Eg har starta på mitt fjerde år og fått ein fin blå dress og køyrer rundt in ein fin Pick-up av merket Mazda. Det er eit fint liv, både på dagen kvelden og natta. Eit fint liv med arbeid, Jesus og menneske.

Du er hjartans velkommen til leilegheita attmed rektor på den vakre Framneshalvøya. Eg skal visst bu der dei neste 12 månadane.

Eg vonar KMS let meg måla eit strok.

No skal eg snart å henta ein kaffitraktar.

mandag 8. juni 2009

Spørjeundersøking

Er du ein kristen?

Dersom ja:
Kvifor er du ein kristen?

Dersom nei:

Kvifor er du ikkje ein kristen?

Det er så kjekt å spørja folk det spørsmålet har eg funne ut. Mange skulle ønskja dei kunne spørja publikum, men her er det ingen hjelpemiddel og du har ei begrensa tid å svare på.

mandag 16. mars 2009

Eg trur eg reiser no!

Hadet!

For å høyt elsket...

berre for å sitera ein hedersmann

søndag 8. mars 2009

Everything

Eg er så glad kvar jolekveld det er eg virkelig, men eg er og så glad på fortrulegheita (om det er eit ord) og mine sine vegner. Han har på ny gjort sitt inntog i mitt liv. Alt som skulle til var ei bøn saman med gode vener (hugsa du Roger? Då vart eg så glad) og ei avgjersle. Nye venskap for livet har vorte skapte i fortrulegheita, og me får letta på bører ein ikkje treng å bera åleine. Også vil eg at de skal sjå denne filmen (eg trur mor mi kjem til å lika han, dersom ho då les denne bloggen);



Han er så bra. Gud rører hjarta mitt kvar gong eg ser han. Rører han litt i ditt og?

mandag 2. mars 2009

Politikk og studier og plikt og sånn og framtida.

Når eg no etter snart sju månader i den nette byen Skien skal legge ut i den store verda for å oppleva, læra, forkynna, leva og kven veit kva meir så er det med ein tanke om urø eg no set meg ned. Kva skal eg gjera til neste år? Kven er vel eg? Kva er min del i den store planen? Dei siste dagane har eg lese ei bok som heiter planen. Ho omhandlar den store og nærmast utrulege planen Gud har hatt for menneskeheiten. For ein Fantastisk Gud det er vi trur på.

Eg skulle ønska eg fekk meir av hans perspektiv. Men akkurat no skulle eg ønska eg hadde min eigen pult. Det gler eg meg til eg får.

Får å seia det slik og dela kva som hender med verdsveven så reiser eg til Etiopia igjen den 16. mars. Returen er akkurat for sein til å få med seg vetlebror sin konfirmasjon. Elles har eg fått ei innkalling til Dillingøy 9. juni. Så snakkast meg i heimfylket til sumaren. Har du lese boka "Ferdaminni fra sumaren 1860"? Den ynskjer eg å lesa i sumar.

Og så gler eg meg fryktelig til å leva eit normalt liv og studera eit eller anna.

No skal eg verta utsendt.
For så høyt elsket...

mandag 16. februar 2009

Sannheten...

"For dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal sete dere fri."
Jeg er så glad for at jeg kjenner sannheten.

http://www.shareno.net/

fredag 30. januar 2009

Twilight

Hva lever man for når man har evig liv?
Hva gjør man når den man elsker er et monster?

Dumpa borti disse spørsmålet fra Herr Norli.no idag.

Hva tror du?

tirsdag 27. januar 2009

Lys og salt?

Mørke eksisterer egentlig ikke, det er bare fravær av lys. Dette visdomsordet oppdaget jeg en gang i mine unge dager, men ikke før i går har jeg skjønt tyngden i det. Mine tanker var at det betyr jo at mørket egentlig ikke er noe farlig, og det er jo for så vidt rett, men er det ikke Noe Mer?

Viss du går inn på rommet ditt/hybelen din/huset ditt/leiligheten din en kveld og slår på lyset og ikke noe skjer er det da noen som har malt rommet svart? Så klart ikke! Det er selvsagt noe galt med lyset...

Jesu disipler er kalt til å være verdens salt og lys. Viss det er slik at verden bare blir mørkere og mørkere hva er det da det er noe galt med?

Der traff du spikeren på hodet Jeff!

...

For så høyt elsket...

mandag 19. januar 2009

"Og gjer alle folkeslag til mine disiplar..."

Opplevingane dei siste dagane har vore oppmuntrande. På ny har eg vorte minna på at det er ikkje så mørk som dei skal ha det til. Over heile verda er det små samankomster av menneske som ikkje ønsker anna enn å kome saman for å prise Herrens navn, og det har han virkelig behag i.
Til dømes dei 14-15 ungdommane som kvar fredag samlast i den vesle byen Mustvee øst i Estland. Slike grupper finst det over heile verda, og Herren vår Far har behag i dei.

På eit eller anna merkeleg vis synest eg det var nok vakkert over det heile...

For så høyt elsket...

tirsdag 6. januar 2009

Når vi først var inne på...

Når vi først var inne på politikk å sånn. Fant denne sida idag på bt.no:

http://www.bt.no/matkrisen/

Det handler om kanskje den største krisa i verden som vi likevel ikke legger så godt merke til i vår "billige" Rema1000-hverdag...

Godt nytt år forresten då.

Og takk for det gamle som de sier, virkelig takk for alle stunder og samtaler. Takk!