lørdag 25. februar 2012

7 timer i kolonnekø

Kjære andreas og håkon. Visjonære og samfunnsengasjerte. Jeg sitter å hører på en debatt om 'kapitalismen i krise'. Mange spørsmål i hodet. Kan vi snakke om dette en dag? Jeg lurer på hvordan finanskrisen som nå påvirker så mange unge i verden bør påvirke oss, som kristne og som nordmenn. Har vi noe ansvar? Kapitalismen forgår, men studentersamfunnet består. Håkon L er i skrivende stund i kapitalismens opprinnelsessted og foreløpige høyborg; USA. Derfor er det mulig han ikke svarer deg på sms. Kapitalismen som system har løftet utallige mennesker ut av fattigdom , den kan derfor ikke avskries. Likevel viser den påhående krisen at grådighet og kjærlighet til penger er roten til mye; kapitalisme som system er bare levedyktig dersom man kombinerer dette med sannhet, ærlighet og godhet. Kan noe av grunne til at velferdssamfunnet har fungert så bra i Norge være fordi folket vårt har hatt en høyere moralsk standard? Kommer denne standarden i så fall som en følge av vekkelsene Hans Nielsen Hauge stod i bresjen for på 1800-tallet?Kapitalisme bygd på grådighet forfaller sakte men sikkert. Som KrFer må jeg få trekke frem for eksempel saken om formueskatt som kapitalistene elsker å hate og sosialistene hater å elske. Uten formueskatt blir forskjellene i samfunnet store. I den forbindelse; Er urettferdighet nødvendigvis feil? Jesus sa; De fattige vil dere ALLTID ha hos dere. Med formueskatt hindrer uansett utvikling siden staten skattlegger kapital som kunne vært investert for å skape eller sikre arbeidsplasser. Derfor har KrF foreslått å fjerne skatten på arbeidende kapital; det vil si for eksempel en traktor eller en gravemaskin eller en eiendom som nettopp skaper arbeidsplasser. Dette vil tvinge næringslivet til å fortsette å investere og dermed skape arbeidsplasser og utvikling, for alle kapitalister vil vel unngå kostbar skatt? Dette vil også føre til at man hindrer at næringslivstopper blir sittende med millioner og milliardær i banken uten at disse er til nytte for samfunnet. Dette er kapitalisme i Hans Nielsen Hauges ånd. Det interessante her er at det er med nettopp et nettverk inspirert av Hauge, Hauge Business, Håkon i skrivende stund er i USA. Så kanskje han har noen gode svar til deg når kan kommer tilbake på søndag? Med kjærlighet, din venn Andreas. Kjære andreas! Tusen takk for god og klok melding. Formueskatt vil jeg lære mer om. Og linjene bak til hauge er spennende. Men jeg er ikke enig i påstanden om at det norske folk tar større moralsk ansvar. Til tross for alle krisene i verden, ble smørkrisa mest publisert i norsk media i førjulstiden. Har vi blitt numne? Hvordan henger finanskrisen sammen med den økologiske krisen? Kan vekst i goder og befolkning fortsatt være bærekraftig? Og hvordan kan de globale krisene påvirke oss på lokalnivå for å føre til en mer positiv utvikling? Jeg håper at vi som unge nordmenn ikke skal ha en marie antoinette holdning til krisen som rammer stadig flere unge i verden. Kan jeg komme å besøke dere i norheimsund neste uke? Kanskje onsdag eller torsdag:-)?

onsdag 22. februar 2012

Daydream

Bilde av et lyspunkt i en hverdag hver dag

Suksessens rus er en herlig, men farlig rus som får deg til å føle deg uovervinnelig og gir følelsen av at nå er det ingenting som kan stoppe deg. Man svever avgårde og vil av og til gråte og smile og le av lykke på samme tid. Å lykkes gir energi og oppmuntring til å fortsette å tenke kreativt smart, arbeide hardt og ta de valgene som er nødvendige. Alt dette på tross av egne forutsetninger. Er det dette som er at kraften fullendes i svakhet? Blandingen av stolthet og ydmykhet er i denne sammenhengen en livsviktig blanding man må lære å mikse mens man vandrer. For livet kan jo på mange måter sammenlignes med et vakkert musikkstykke man framfører foran alle andre. Men med livet er det slik at må man lære seg å spille i fra det øyeblikk man entrer scenen. Det kan være tungt og tøft og til tider trist, men det er livet. Lenge leve livet!

For så høyt elsket...

tirsdag 21. februar 2012

Helt

Ei jente eg kjenner ganske godt greit les stadig eit vers ho likar så godt. Eg likar det også. Det handlar om ein helt som er hos deg og har makt til å frelsa, og som gledar og frydar seg med jubel nesten som på ein fotballkamp har eg tenkt når eg har lese det. Jubelen og gleden og fryden er alltid det eg har trudd dette verset handla om, og stundom har eg i ymse samanhengar freista å gje att mi tolkning av denne jubelen. Plutselig då ho las det for meg her ein kveld oppdaga eg at verset handla om ein helt som er hos deg. Kven vil vel ikkje ha ein helt hos seg? Under finn du resulatet av tankerekkja dette sette i gong.

Ein helt eg i det siste har tenkt på er ein god ven og kamerat som i skrivande stund arbeidar som livvakt for norske offiserar i Afganistan. Landet han lever i er ikkje lett å leva i for nokon, kanskje minst av alt for dei som har den same i hjarta som min ven. Før han reiste snakka eg med han om at han på mange måtar var ein teltmakar i eit land eg aldri ville koma inn i. Tenk at det går an å ha eit slikt perspektiv på arbeidet han utfører.

Ein annan helt eg har tenkt på i det siste er mannen som for meir enn 10 år sidan tok avgjerdsla om at det i det heile skulle vera eit alternativ for min ven å leva sitt liv i det vakre, men herja fjelllandet; tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik. Nyleg avslutta eg ein biografi skrive til Bondevik sin 50-årsdag, og gjeven ut berre nokre månader før han vart statsminister første gong. Det var interessant å lesa når me veit det me i dag veit. Lite visste Bondevik då den boka vart skriven at det var nettopp han som skulle ta avgjerdsla som enda med å senda min ven i krigen for freden. Boka om Bondevik var inspirerande og oppmuntra meg til å igjen bruka tid på politikk. Blikket mitt fanga difor i går opp ein nettavisnotis, eg for nokre månander sidan kanskje ville oversett: Bondevik var i Mogadishu for å undervisa styresmaktene der om korleis å samarbeida og kompromissa i regjering slik at landet kan sei farvel til krig og elendighet og ønskja freden og samfunnsbyggjinga velkomen. For eit høve.

Sidan Bondevik tok den avgjerdsla seinhaustes 2001 har det skjedd mykje i Noreg. Blant anna har omlag halvparten av dei som då sverga til sigarettane, no stumpa nettopp desse til glede for born, samfunnsøkonomar og andre avhengige. Det heile byrja med at nettopp Bondevik lot sin helseminister få utarbeida ei av dei mest ytterleggåande røykelovane i verda. Tenk på dei 700.000 familiane som har fått ein ny kvardag og slepp å leva i frykta for at deira nærmaste skal få lungekreft og forringa livskvalitet forårsaka av sigarettrøyken. I dag brukar den tidlegare helseministeren erfaringa si til å leia verdas vaksinasjonsfond som kvart år sikrar millionar av born høve til å å i det heile få feira meir enn sin femte fødselsdag. For eit høve.

Eit anna land som har fått Bondevik sitt avtrykk er Sudan. Bistands -og utviklingsministeren hans var meklaren bak fredsavtalen som fram til no har resultert i verdas ferskaste stat. Ministeren fekk fortsetja arbeidet ho byrja, men i dag treng Sør og Sudan treng framleis forbøn for at avtalen skal holda. Ministeren har ein unik posisjon blant dei forhandlande, og vil kanskje nytta seg av si erfaring dersom det ikkje finst andre løysingar? For eit høve.

Bondevik fronta nullvisjonen mot mobbing. Statistikken fortel oss at mobbinga på skular og arbeidsplassar gjekk ned 30% då han styrte. Kvar tredje av dei utfryste fekk vera med i gjengen fordi Bondevik satte agendaen. Kvar tredje av dei som kanskje vurderte å ta sitt eige liv fekk i staden eit nytt liv. Sidan den gong har mobbinga gått opp. Det har eg som kvar dag arbeider med ungdommar fått oppleva tett på kroppen. Ei 15-årig jente fortalde meg at ho var den einaste i sin klasse som hadde mot til å i det heile å fortelja at ho sang i kor på fritida. Dei andre våga ikkje av frykt for å verta mobba. Jenta eg snakka med er i dag ein av mine mobba heltar.

Visstnok skal Stalin ha sagt at ein øydelagd famlie er ein tragedie, medan 1 million øydelagde familiar er statistikk.

Eg drøymer om å få vera ein helt for nokon.

Eg er berre litt usikker på kva eg skal gjera noko med; tragedien eller statisikken.

Kan ein gjera begge delar?

fredag 10. februar 2012

Pengar, sex og makt.

Det korrumperande i samfunnet kan kort fortalt oppsummerast og meir eller mindre brytast ned til desse tre; pengar, sex og makt.

Ein pilgrim eg møtte ein gong lærte meg at det i bunn og grunn er dei tre nemnde som leier leiarar på ville vegar.

Førre helg var eit eldre ektepar portrettert i en avis eg les dagleg. Journalisten oppsummerte etter intervjuet liva deira på denne måten:

Sterk tru.
Hardt arbeid.
Ekte kjærleik.

Då eg las det tok eg eit val om å la det som prega livet til det eldre ekteparet også prgea mitt liv.

For så høgt elska...

tirsdag 7. februar 2012

Frihet

I 2012 har eg for første gong Twitter og Facebookfri februar. Etter ei veke merker eg mindre til abstinensane, medan behovet for å formidla framleis er til stades og til og meg vert kanskje trigga av å ikkje verta så lett tilfredstilt?

Anyway: Enjoy --->



For så høyt elsket...

mandag 6. februar 2012

Bønner

Av og til kan man på min arbeidsplass dele sine bønner eller bønneemner med hverandre. Samtlige av bønnene under er formulert av elever ved Framnes VGS 11/12 søndag 29/1: Les, be og la deg forandre:

Kjære Gud. Unnskyld. Tilgi meg for alle mine synder.

Kjære Gud, jeg skulle ønske at pappa ble frisk. Det er vondt å se ham slik. Håper at han kan klare å se at jeg bare prøver å hjelpe. Jeg trenger styrke for å dra ham med meg gjennom dette. Takk kjære Gud.

Unnskyld for at eg jeg har så lett for å dømme. Hjelp meg å bli kvitt alle fordommer og vonde tanker jeg har. Jeg trenger deg.

Takk for mulighetene du legger ned for oss. Det er vidunderlig.

Kjære Gud. Du ser at jeg ikke har klart å bli kvitt ”spøkelsene” fra barneskolen og ungdomsskolen. Enda sliter jeg med dårlig selvtillitt. Jeg klarer ikke å legge det fra meg. Mobbingen plager meg enda. Jeg prøver å bli kvitt det, men det vil ikke bort. Helst vil jeg bare glemme. Hjelp meg å tilgi dem.

Jeg vil takke for alle vennene jeg har. For all velstanden og for at jeg har fått vokse opp hjemme. Jeg vil be om tilgivelse for alle dumme ting jeg sier, tenker og gjør. Jeg ber om å blit tilgitt, at du skal legge alle mine synder bak deg. Takk for at du er så ufattelig god. Gode gud.

Bli kvitt mismot og menneskefrykt. Ønsker å kjenne Gud enda mer. Ønsker å få full visshet om at Gud tilgir alt.

Hvorfor må alt bli gjort på så vanskelige måter? Hvorfor må man alltid gå bak rygger og klage og baksnakke? Hvorfor kan man ikke heller si i fra og ordne opp? Man sårer så mye mer og så mange flere når man går bak rygger. Gud hjelp dem å si i fra og åpne sitt hjerte. Ikke la de såre seg selv og andre ved å sitte inne med det. Hjelp de å være ærlige med seg selv og dermed også andre.

Bekymring for framtiden.

Et stort ønske om å bli kvitt alt negativt g negative tanker. Kunne jeg bli en mer posotov person, mindre bekymringer. Å leve livet fullt ut.

Foreldre.

Kjære familie. De gjer meg meining, håp og glede. Takk pappa.

Kjære mamma. Du er sterk for meg og viser omsorg på en måte som ingen andre klarer.

Elevar.

Kjære Jesus. Takk for at du hører mine bønner. Hjelp meg å forstå at du alltid lytter, at jeg ikke ber til et tomrom. Hjelp meg å huske at du elsker meg. Jeg vil be for alle vennene mine, og alle som ikke er vennene mine. Hjelp meg å være trofast mot deg. Kjære Jesus, jeg ber om at pappa må bli kristen snart. Amen.

I ditt navn Herre ber jeg om at min venninne sine foreldre skal få møte deg. Amen.

Personalet.

Kjære Gud. Du ser bestefar som har fått kreft. Må han bli frisk. Så ser du min venninne og og familien. Hjelp dem slik at deres tro blir styrket.

Takk Gud for at du har gitt meg familien min akkurat som den er.

For så høyt elsket...