onsdag 8. august 2007

Reklame

Idag leste jeg en reklame som sa noe sånt som dette: "Frustrasjon over det alt jeg manglet ble erstattet av glede over alt jeg hadde."

Dette utsagnet var formulert for å få oss villige forbrukere til å kjøpe et eller annet som vi i beste fall ville få bruk for en gang hvert fjerde år de neste to årene. Uansett var det ganske bra.

Skulle ønske min tenkemåte var slik at frustrasjonen over det jeg mangler kunne bli erstattet av glede over det jeg faktisk har. Nå kan jeg si noen sånt som: for jeg har det jo fantastisk godt, eller jeg er alt for dårlig til å takke, eller jeg er så sabla bortskjemt. Problemstillingen er for meg likevel en helt annen. Dersom man velger å se utsagnet i lys av at man faktisk er oppmerksom på det at man ønsker å kunne glede seg over det man har, er man blant de få promillene som faktisk gjør det.
Det ble en lang setning uten særlig gjennomslagskraft.
Poenget er at dersom viljen til å takke er tilstede blir neste steg: Be!

Du vil bli overassket over hvor bra det funker. Ikke over alle svarene, men over tryggheten. Man kan si det samme som over om det å be da. Bare ikke la det bli en prestasjonsak. La det å ville be være det håpet du har om at det finnes noe bedre. Noe som man lengter etter å komme i kontakt med og oppnå. Bare at det kan ikke oppnås ved å prestere men ved å ville.

Åndens frukt er et vanlig begrep om et liv med Gud. Vi snakker også om å vokse i livet med Gud. Da må vi la nettopp det skje det: la frukten vokse og slå oss til ro med at du er den du er og at du vet, uavhengig av om du føler det sånnn, at du enda bare er en liten spire av et epletre som kanskje en dag kan slå ut i full blomst og gi næring til mange medmennesker. For å gjøre nettopp det trenger også du næring.

Uansett er det alt for mange problemstillinger rundt livet med Gud til at vi noensinne vil kunne klare å bruke en brøkdel av vår hjernekapasitet på å løse dem. Så sjekk det opp mot fruktene og sjekk det opp mot Bibelen.

Paulus sa noe sånt som dette: "Prøv alt og forkast det vonde."

Ta vare på de gode fruktene for det er Gud som gir dem god smak!

En ting litt utenom til dere som ber: Be for meg, be for Etiopia! Uten støtten i den tryggheten er alt arbeid nyttesløst og meningsløst.

Viser til: http://mellomhimmelogjord.blogspot.com/2007/08/be.html

Et Grønlandsk ordspråk er også til trøst og har blitt erfart: "Når du har gått så langt at du ikke orker å gå et skritt lenger, så har du gått halvveis av hva du klarer."

2 kommentarer:

Anonym sa...

hmmm... Eg er impressed, and not depressed! Håpar du og dei som var med på blåturen kjem deko trygt tbakars att. Snart Framnes neste stopp!

Øyvind Bye sa...

Hei Andreas!
Siden jeg nå har dratt til en kristen plass og startet å tilegne meg gode vaner, skal jeg prøve så godt jeg kan å be for deg og dine!

Lykke til!