Suksessens rus er en herlig, men farlig rus som får deg til å føle deg uovervinnelig og gir følelsen av at nå er det ingenting som kan stoppe deg. Man svever avgårde og vil av og til gråte og smile og le av lykke på samme tid. Å lykkes gir energi og oppmuntring til å fortsette å tenke kreativt smart, arbeide hardt og ta de valgene som er nødvendige. Alt dette på tross av egne forutsetninger. Er det dette som er at kraften fullendes i svakhet? Blandingen av stolthet og ydmykhet er i denne sammenhengen en livsviktig blanding man må lære å mikse mens man vandrer. For livet kan jo på mange måter sammenlignes med et vakkert musikkstykke man framfører foran alle andre. Men med livet er det slik at må man lære seg å spille i fra det øyeblikk man entrer scenen. Det kan være tungt og tøft og til tider trist, men det er livet. Lenge leve livet!For så høyt elsket...
2 kommentarer:
Neimen, dette lille stykke poesi blandet med musikk likte jeg godt! Flott beskrevet... Alltid noen gode tanker på lur du, gleder meg til neste kaffen vi tar, inshallah om ikke alt for lenge.
Det er fantastisk å være i sitt ess. Nevertheless er det først når man trør utenfor sin komfortsone man kan oppleve dette på nytt og på nytt; å bli gjort sterk der man er svak. Poesi er lykke.
Legg inn en kommentar