Gutar vert trøytte

Hugsar du historia om korleis ørna lærer ungane å fly ved å riva reiret i frå kvarandre for så å til slutt hiva ørnungen utfor kanten av stupet for å læra han å fly?

5. Mosebok 32, 11 gir ei god skildring av korleis det heile føregår:

«Lik en ørn

som får ungene til å fly fra redet

og svever over dem,

slik bredte han ut sine vinger,

tok ham og bar ham på vingene.»

Akkurat no susar eg mot bakken i ein fykande fart, og flaksar vilt med dei vesle vengene eg har og er litt redd. Mest av alt er eg likevel trygg på at eg ikkje kjem til å treffa bakken, for eg veit at over meg svevar han som skapte sjølve flyginga, og han vil ta meg og bera meg på sine venger, men kanskje ikkje før i siste sekund. Og så vil han sleppa meg utfor kanten på ny, heilt til eg har lært å fly.

Eg elskar å læra nye ting sjølv om ein vert trøytt av det.

Eg gler meg til eg har lært meg å fly i dette landet.

Har du lært deg å fly i ditt land?

Jesaja 40, 30-31:

«Gutter blir trette og slitne,

unge menn snubler og faller.

Men de som venter på Herren,

får ny kraft,

de løfter vingene som ørnen,

de løper og blir ikke slitne,

de går og blir ikke trette.»

For så høyt elsket...

Den oppsiktsvekkjande oppskrifta.

Dei siste vekene har eg vorte så heldig å få verta blant ein av dei i Verda som har fått byrja på ei høgare utdanning. Høvet til å ta utdanning kunne ein sagt mykje om, men det skal eg ikkje gjere no. Eit av introduksjonsfaga eg har fått fordjupa meg i har vore filosofi. Fordjupinga har i all hovudsak tatt utgangspunkt i opplysningstida og kjende tenkjarar som John Locke, Francis Bacon, Jean-Jacques Rousseau, Renè Descartes, Thomas Hobbes og endå har eg 5 veker igjen av kurset. Kva filosofiske tankar som bør vera med i eit slikt introduksjonskurs kunne ein også sagt mykje om. Uansett er det ideèane til desse nemnde den vestlege Verda med sine universitet seier seg å vera tufta på. Eg har fått lesa om korleis kvart einskild menneske er fødd fritt, om demokrariet og om at menneske bør få velja sine eigne leiarer og ikkje treng å vera styrt av kongar eller tyrannar. Prinsipp me reknar for å vera grunnleggjande for at samfunna våre fungerer. Då eg las, slo det meg at dette har eg lese før, men ikkje i ei filosofisk essay frå 1600-talet.

5. Mosebok 9-13 fortel oss korleis Gud råda Israelittane til å organisera samfunnet sitt då dei endeleg hadde fått fridomen sin og Moses innser at han åleine ikkje maktar å styra folket:

«9Den gongen sa eg til dykk: «Åleine kan eg ikkje bera dykk.10Herren dykkar Gud har gjort dykk talrike, så de i dag er mange som stjernene på himmelen.11Måtte Herren, dykkar fedrars Gud, gjera dykk tusen gonger så talrike som de no er, og velsigna dykk, som han har lova.12Men korleis kan eg åleine bera ansvaret og halda ut strevet med dykk og trettene dykkar?13Vel ut kloke, vituge og lærde menn frå kvar stamme, så skal eg gjera dei til leiarar for dykk.»

I vers 13 ser ein tydeleg korleis Gud instiftar demokratiet som sin styreform; Han ber folket om å velja ut sine eigne leiarar og implementera verdas første enkle versjonar av folkesuverenitets -og maktfordelingsprinsippet! Sistnemnde eit prinsipp som i følgje historiebøkene vart «funne opp» av filosofen Montesquieu på 1700-talet. Korleis kunne verda ha sett ut dersom kyrkja hadda oppdaga dette bibelske prinsippet på eit tidlegare tidspunkt? Ironisk nok er Montesquieu ifølgje den politiske forskaren Donald Lutz, den mest siterte kjelda i den Amerikanske «Declaration of Independence,» utanom Bibelen. Ein kan ha mange meiningar om USA i 2012, men ingen kan betvila at det er denne nasjonen som frå byrjinga av har lagt flest bibelske prinsipp til grunn for sitt samfunn.

Bibelen er full av slike eksempel på tankar me trur er nye, men som har vore der heilt sidan Gud innstifta dei då han gjorde folkeslaget Israel til nasjonen Israel. Les me nøye vil me sjå korleis Bibelen legg primissar til grunn for alle delar av samfunnet, slik at me skal kunna leva dei liva Gud har meint for oss.

Kanskje var det dette Jesus meinte då han sa: «Gå difor og gjer alle folkeslag til disiplar.»

Bachelorporgrammet eg går på heiter merkeleg nok International Business Administration, og i morgon skal eg ha min første deleksamen i Filosofi.

Eg er overbevist om at demokratiske prinsipp er ein del av det å disippelgjera eit folkeslag.

Er du overbevist?

Litteratur:

An introduction to The Old Testament Template, Landa Cope, 2011, YWAM Publising.

The Second Treatise of Government, John Locke, 1660.

Bibelen 2011, NN

Wikipedia

For så høyt elsket...

Skipsfart

Det er natt i Estland og eg er etter langt om lenge og lengre enn langt nøydd til å samla tankane. Med fare for å såra alle eg held av og har kjære må eg sei at å koma her er som å endeleg vera på rett kurs. Det tyder ikkje at eg har vore på feil plass før eller at det eg har tidlegare har gjort ikkje har noko verd. Det tyder ganske enkelt at eg tidlegare har tatt val som har ført meg ut av kurs. Når ein kjem ut av kurs må ein først av alt verta merksam på at ein er ute av kurs. Ein treng ikkje vera mykje ute av kurs for å havna på heilt feil plass. Difor er det ikkje alltid like lett å oppdaga før det har gått ei tid. Så må ein finna ut kvar ein er. Deretter kan ein staka ut kursen på ny. Nokon vil kanskje sei at det første ein må gjera er å finna ut kvar ein skal. Dette fann eg heldigvis ut den dagen eg bestemte meg for å følgja Jesus. Alle som kjenner Han veit innerst inne, bak alt sjølvbedraget, kvar dei skal. Eg trur tre år som miljøarbeidar på Framnes var noko Gud brukte til å visa meg at eg var ute av kurs, for deretter å hjelpa meg til å finna ut kvar eg var havna, for så å staka ut kursen for meg på ny. Det vil ikkje sei at eg meiner alt eg har gjort har vore feil, men dei små vala som tar ein ut av kurs får ofte større konsekvensar enn det er mogleg å sjå føre seg. Difor må me la Han få styra alle val, ellers vil me omsider erfara, slik eg gjorde, at me er komne ut av kurs. Å følgja feil kurs fører som kjent til at ein havnar på heilt feil plass. Som kristne veit me likevel at alle ting tener til det gode for dei som elskar Gud. Han kan altså bruka mine dårlege val, sjølv om han helst hadde sett at eg tok andre, for å tena til det gode. Det eg har lært er at så lenge me er oppriktige og ikkje gøymer oss i vårt eige sjølvbedrag, tar Han alle våre gode og dårlige val og syr dei saman til det vakraste lappeteppet du kan tenkja deg. Teppet har så mange fargar og mønster og saumar og det er så vakkert og til slutt så passar alt så utruleg bra i hop. Det er eit perfekt kaos der Gud har fullstendig kontroll og det er noko av det mest fantastiske eg veit om med å følgja han. Har du sjekka ut kva kurs du har vore på i det siste?  

For så høyt elsket...

Steg

Nå reiser jeg snart ut i det ukjente. For første gang i livet skal jeg begi meg ut på noe der jeg ikke selv har kontrollen. Jeg skal utenfor ripa på båten, og jeg kan ikke en gang se bunnen av det store havet under meg. På torsdag reiser jeg for å studere i Tallinn i Estland. Der har jeg vært før, så det er ikke så skummelt i seg selv. Studere har jeg også gjort før. Det skumle er at jeg skal bo og aller helst gjøre et ærlig forsøk på å leve der, i Tallinn i Estland. Hvorfor kunne jeg ikke bare få bli her i Bergen hos familie og venner og ta et studie på mitt eget språk? Hvorfor må jeg hele tiden gjøre noe så fordømt annerledes? Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv de siste månedene. Det hadde vært så utrolig gøy og godt å blitt her hjemme, og det frister. For jeg vet hvor behagelig det hadde blitt og alt vi kunne gjort og alle menneskene jeg hadde kunnet få bety en forskjell for. Jeg vet akkurat hvordan jeg ville gått frem. Kanskje er det akkurat derfor jeg må reise? Kanskje er det akkurat derfor Gud må sende meg til en så merkelig plass som Tallinn for å studere; fordi han vil at jeg skal få oppleve hva det vil si å ikke alltid være sin egen herre over sin egen situasjon og vite akkurat, men heller være avhengig av Han. Jeg vet ikke. Men jeg tror det, for når jeg er avhengig av han er det han som får æren i all evighet. I Tallinn er alt ukjent og utrygt og jeg vet ikke hva som må til hverken på skolen eller i miljøet eller i menigheten, hvis den i det hele tatt finnes? Det er skummelt, men på en merkelig måte har jeg fått gå det skumle i møte med en fred som i alle fall overgår all min forstand. Det gjør at jeg gleder meg til det skumle, for jeg vet at han har gitt sine engler befaling om å bevare meg på alle mine veger. Det gjør at det ukjente er spennende. For jeg vet at det ikke er avhengig av meg, men av Han som skaper tillit til tro på at Han holder fast og kan få tunge føtter til å bli båret av skvulpende bølger. Sann tilbedelse er tillit til at det Jesus gjorde på korset alltid vil være nok til å bære deg. Det er det å tro på Jesus handler om. På torsdag skal jeg for første gang ta meg en tur over ripa. Når skal du ta ditt steg ut av båten?  

For så høyt elsket...

Stranda

Dagens bibelord

Luk 5,1-11
1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

No har eg gått ut or båten og er i ferd med å skylla garn på stranda. Litt sliten er eg etter å ha strevd heile natta, men eg likte strevet og eg elskar natta. Snart skal eg atter leggja frå land. Om ei stund skal eg ut på djupna. Det er spanande og skremmande på same tid, for der er det djupt og der har eg ikkje vore før.

No manglar eg berre ein båt. For eg er ikkje redd for å stranda. Trur eg. Trur eg?

Sommer

Nå er sommeren rett rundt hjørnet. Jeg vil lese romaner og høre sanger alene i fred og bli utfordret i tanker og hvile i arbeid og bønn. Og så skal jeg ut i det varme regnet og kjenne at det er godt å bli våt uten å bli kald. Og så vil jeg høre musikk som får frem de følelsene jeg hadde glemt at jeg hadde og virkelig lever livet i pausen fra hverdagen. Det blir godt. For så høyt elsket...

Framnes