Av å vøre trøtt
Men ikke ville legge seg
Ville være oppe
Hele natta
Og la ordene komme ut fingrene
Som blekket spruter fra en ødelagt kulepenn
Bruke bilder som er brukt
Bruke utrykk om igjen
La sjelen seile av gårde
Ut på et åpent hav
Ut en trang fjord
Mellom høye fjell
En vårdag
I en kajakk
mellom brusende fossefall
Det er fint der innerst inne i fjorden
Men om du lever der hver dag
Havet lengter etter mine fomlende åretak
Mine pinglete svømmetak
For å holde hodet over
Kavet etter å klare det
Kavet etter å Overleve
Svømmeturen
Men det er først da
når man kommer seg bort
man opplever hva verden egentlig er
ser mer
lukter mer
kjenner mer
føler mer
sprer mer
og lengter etter mer.
Det vil jo alltid være fyrtårn langs land, vil det ikke? Det er ikke umulig å gå på grunn, men du har jo livbøyle.
Eller livbøyle har eg vel eigentleg aldri hatt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar