Avkristningens hylekor

Vi som er kristne i Norge har så alt for lenge levd i den kapitalistiske velferdstatens passivisering. Det er ikke den rødgrønne ”Norgesrekorden i Avkristning” som er problemet i landet vårt. Det åndelige mørke som henger over oss er ikke et politisk ansvar, men et ansvar hver enkelt som bekjenner Jesus Kristus som Herre og frelser må ta. Formørkningsprosessen har hendt rett for øynene våre og vi har protestert, ja det har vi, men ikke før mørket allerede var kommet. Når det blir mørkt et sted er det ikke fordi mørket plutselig blir så mye sterkere; det er fordi det er noe galt med lyset.
I Noreg har vi et Kristent Samlingsparti som så vidt jeg oppfatter prøver å kristne Norge ved å bruke politisk makt og på denne måten ikke gjør annet enn å spiltte kristne enda lenger bort fra hverandre og fra ikke-kristne. Vi har en organisasjon som i følge seg selv representerer hele ”Kristenfolket” som ønsker å kristne Norge på ny med penger, posisjoner og politikk. Vi har enkeltpersoner som protesterer med opprop og underskriftskampanjer. Vi har vilje og kamplyst; Men hva hjelper det å si at ”Nok er Nok” med skarve 40.000 underskrifter når 4.560.000 nordmenn ikke skriver under fordi de ikke er enig? Det vi ser er krampetrekninger fra et skadeskutt ”Kristen-Norge” som i løpet av de siste tiårene har gravd sin egen grav. Alt vi har gjort er å protestere, protestere, protestere. Samtidig har vi blitt rike, kalde, likegyldige og passive. Vi har blitt kapitalisert inn i en forbruksgallopp som hver eneste en av Jesu apostler hadde forkastet ved første øyekast. Heldigvis har vi også et kristelig politisk parti som sammen med mange organisasjoner og enkeltmennesker kjemper for de svake, utsatte gruppene i samfunnet; de gir en stemme til de stemmeløse og hjelper ”…disse mine minste,” men de forsøker ikke å kristne Norge på ny. De har de overlatt til oss kristne, rett og slett fordi det er vår oppgave som Kristi legeme. En oppgave vi i årtier har forsømt.
Det er lett å dra alle over en kam. Alt for lett. Det har jeg nå også gjort med alle kristne i Norge, og du som vet at dette var til deg får ta det til deg og du som fremdeles har en rein samvittighet håper jeg har det fordi du lever i nåden og ikke fordi ditt hjerte er kaldt. For å ikke bli en del av hylekoret selv må jeg påpeke at det skjer mye godt i Norge også. Gud er tilstede og har full kontroll, så hvorfor er vi bekymret bare noen lover blir forandret? En bekymring for det 5 milliarder mennesker som idag står i fare for å gå fortapt burde være mye mer tilstede. Der denne bekymringe ner på plass ser man at Guds Rike har fremgang, og takk Gud for det.
Det skumle for min del er at jeg er en del av det hele selv, men nå er jeg lei av at jeg bruker, penger, tid og ressurser på ting som ikke virker. Jeg er fremdeles ung, uvitende og uerfaren, men jeg er lei av hylekoret som klager over at Norge avkristnes. Jeg vil også kristne Norge på ny, men ikke med penger, posisjoner og politikk. Det var ikke sånn Kristendommen først ble håp og liv til alle mennesker i alle land og kulturer. Verden blei kristna ved martyrers blod. Det er et kvalmende faktum. Verden blei kristna ved tolv apostler som reiste ut og gav sine liv i forskjellige deler av verden. I Norge har vi glemt dette og prøver å kristne landet vårt med penger, politikk, posisjoner og underskrifter. Jeg drømmer om at landet vårt på ny skal få se sannheten, ta del i kjærligheten og oppleve friheten. Jeg drømmer om at dette skjer ved en bevegelse av unge mennesker som reiser ut i nærmiljøet, i nabolaget, i området rundt, i hele landet vårt og i hele verden til dens ender for å lære mennesker å kjenne sannheten slik at de kan bli satt i frihet. Det er dèt vi er kalt til, er det ikke? På hver vår unike måte


For så høyt elsket...