mandag 9. april 2007

Ja


Det er morosamt og lese om og av alle desse som bruker så mange rare ord og bokstaver eller smiler for de er så redd for å bli misforstått. Hehe eller hmm, eller ;) for den saks skyld. Det er så merkelig. Hvorfor skal vi alltid være så saklig?
Jeg lurer på hva forventningene skulle kunne være til noe sånt som dette, har forsøkt før, ja det har jeg. Teknisk dårlig det er jeg, men det er ikke det jeg vil at skal være i sentrum, det som bør være i sentrum er det som skrives. Det bringer oss tilbake til det som har med saklighet å gjøre, er dette en saklig tekst? Forferdelig usaklig er den vel gjerne ikke, men den kunne være det for folk som ikke er interessert i annet enn å absorbere alt de ser og leser. Som om hva jeg åt til middag idag skulle kunne være interessant for noen andre enn meg og de jeg delte det utsøkte måltidet sammen med. Det bestod forresten av svinesteik. Så var vertfall det avklart, med brun saus og litt harde grønnsaker. Perfekt altså!
Er det slike ting man bør skrive om? Bør man kaste bort tid og krefter på å skrive ting man likevel kommer til å glemme. Eller kanskje er det nettopp derofr man skriver om dem? Selv er jeg velsingnet med et ganske godt minne, derfor behøver jeg ikke slike nedtegnelser. Jeg håper det går ann å skriv noe slikt uten å høres alt for arrogant ut, det området trenger jeg tilbakemelding på. Ting som er viktige skriver man ikke om, eller det vil si, ikke de fleste. Hva vet vel jeg, er det rett dette her da? Den moralske pekefinger? å peke på all skruppelløsheten jeg ser rundt meg. Jeg håper dere forstår meg, spesielt du som vet alt jeg mener om skruppelløshet og hvilke konsekvenser den kunne ha fått for meg!
Nettopp nå trodde jeg at det var noe som rørte seg rett bak til venstre for meg, men det var umulig siden klokken er midt på natten og jeg er så godt som alene i huset. Likevel måtte jeg snu meg for å se. Jeg visste at det ikke var noe der, men likevel måtte jeg snu meg. Hvorfor gjorde jeg det?
Det var slike ting man skulle skrive om. Skulle ønske det var flere av oss. Av oss som liker sånne ting altså, tanker om litt ubesvarlige spørmål.
Fra nå kommer nynorsken til å ta over hele landet.
Korleis gjer ein det med bilete? Dersom eg vil ha med eit bilete av meg sjølv(det er vel det som er vanleg på ein blogspot.com?), korleis gjer eg det? Eg er vel dum som ikkje veit det, ein grønsak vil kanskje nokon til og med seia. Dersom, det var tredje gang eller nesten vertfall, eg skulle vera ein grønsak trur eg at det måtte ha vorte i form av ein brokkoli. Eg veit ikkje heilt kvifor, men eg har eit ganske godt forhold til brokkoli. Bedre enn til de fleste andre grønsaker vertfall.

1 kommentar:

Anonym sa...

haha syke saker! men er einig, brokkoli er saken for deg...kvisleis gjenge da på frmnes foresten?
Hjartelig helsing Siljevanilje frå arna