No hadde eg tenkt å skriva eit blogginnlegg om at det mest dyrebare eg har reiste til andre sida av kloden i dag.
Eg er diverre litt for trøytt til å gjera det.
Difor legg eg meg.
PS: regnet tordnar på takvindauga på loftet i huset på haugen heime hos mor; skulle nærast tru det ikkje berre var eg som er litt lei meg for at Johanna forlet Noreg i morgon. Det går bra altså. Trur eg.
1 kommentar:
Så rart. Allikevel slik er kjærligheten! Den gir en vei ut.
Legg inn en kommentar