tirsdag 25. desember 2007

Tomheten i egen person?

"Det kimer nå til julefest, og det er virkelig grunn til å løfte fram julens fantastiske budskap. De opprinnelige budbringerne annonserte som et gledesbudskap: ”en stor glede, en glede for hele folket”. Det inkluderer alle. Gleden er denne: Gud har skapt alle. Han er glad i alle han har skapt, og han vil at alle skal komme til ham.

Han bygget bro mellom himmel og jord. Han kom som en tjener, et lite barn i en ubetydelig småby, født utenfor ekteskap av en tenåringsmor i en skitten stall. Flyktning i et fremmed land de to første år av sitt liv. Han som var Gud, ga avkall på sin status og steg ned. Så langt ned at ingen skulle kjenne seg for liten, fattig og uverdig. Alle skulle kjenne seg inkludert i invitasjonen. En glede for hele folket. Og for alt slags folk."

Dagfinn Høybråten
Jorden tok Himlen i sin favn er siste linje på en av de mange sangene. Det var det som hendte da i stallen for 2000 år siden. Skulle ønske jeg kunne være Jorden idag og ta Himlen i min favn. Men nå er hodet mitt innstilt på ferie. Det er ikke bra, blir slapp og døsig. Gidder ikke. Vil, men gidder ikke. Det går ut over forholdet. Jeg vil, og vet at det er nok å ville. Takk at det er nok å vite at man vil siden man ikke alltid klarer!
Jeg vil be.
Jeg vil søke
og lese.
Jeg vil synge,
jeg vil le.
Jeg ønsker
det snart
kunne
skje.
Siden ferien begynte har jeg vært litt deprimert. Litt over meg selv, litt over mine kjære og litt over selve personifiseringen av tomhet: julegavene. Dette har jeg ingen grunn til å være. Hvorfor er jeg det da? Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort, men det blir bare ikke. Kan det være derfor? Irritasjon brer seg litt rundt i kroppen. Da er det godt å vite det som står skrevet over og det som ble så tydelig for meg en gang i adventstida: Gud bruker stort sett bare de ubrukelige! Av og ti skulle jeg ønske jeg var mer ubrukelig, det er så lett å gi ære til seg selv om man kan så mye og er flink til en del ting. Egentlig tilhører jo all ære han.
Det var litt lettende å få satt ord på dette. Takk til deg Jesus, for at du gir håp!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, der setter du gode ord på også noen av mine tanker som har svirret litt rundt i ferien. Du har så lyst til å oppsøke, men kommer ikke lenger enn til å ønske det. Prøver, men blir så giddalaus og slapp siden det er ferie. Nå er jeg klar for siste semester føler jeg. Klar for å gjøre siste innsats, og så får vi håpe våren kommer til Framnes tidlidere neste år!!! Håper du har det bra!

Anonym sa...

Inne nå da? Watching liksom!?