Silikonpupper og Hijab.

Espen Ottosen seier det bra:

"Statens penger er ikke bare flertallets penger. Derfor er det urimelig at kristne, som også betaler skatt, fratas støtte fordi de vil at barna går i en kristen barnehage. Og når kommer forslaget om å ta barnetrygden fra muslimer som lærer opp barna sine i tradisjonelle kjønnsrollemønstre?"

"«Staten skal ikke finansiere diskriminering,» roper politikere i SV for å fortelle hvorfor de nekter statsstøtten til trossamfunn som motarbeider likestilling. Bak den forlokkende retorikken finner vi imidlertid pur intoleranse. I det øyeblikket bare de trossamfunnene som stiller seg bak norsk likestillingsideologi skal støttes, blir de som tenker og tror annerledes diskriminert."

Stiller forbud mot Hijab i samme kategori som forbud mot silikonpupper?

For så høyt elsket...

Undertrykkelse

Se for deg følgende, eller kanskje ikke, men les dette: en splitter naken kvinne poserer for fotografen kun iført Gucci-solbriller. En annen kvinne blir tatt bilde av iført burka der kun øynene viser bak et slør.

Hvilken av disse to kvinnene har det verst?

Hvilken av disse to kvinne er mest undertrykt?

Hurra for kvinnedagen!

Hurra for Tone Marit sin bursdag!

Hurra for årsmøte i Hardanger KrFU!

Hurra for personalsamling på Framnes VGS!

Hurra for heimkomefest for Norheimsund og Øystese Ungdomskor!

For så høyt elsket...

Robert og Meg

Hele side 14 i søndagens VG var dekka av en reportasje fra diktator i Zimbabwe, Robert Mugabe, sin 86-årsdag. VG fordømte han for å kunne tillate seg å bruke millioner på å feire sin egen bursdag når folket hans sulter. Ingressen til jorunalist Harald Sævereid lød slik: "Folket hans holder på å sulte i hjel. Men det forhindrer ikke Zimbabwes diktator Robert Mugabe å holde en storslagen bursdagfest for å feire seg selv."

Videre skriver VG: "Lokale og internasjonale musikere er invitert for å underholde når presidentens håndplukkede gjester skal hylle presidenten som en afrikansk helt. Men alle de tilstedeværede kjenner også sannheten: At mannen de skåler for gar kjørt et av Afrikas vakreste og mest ressursrike land rett i grøfta."

Alt VG sier er nok dessverre sannheten, men det er ikke hele sannheten. Hele sannheten er at mesteparten av den tredje verden lider, sulter og dør. I all hovedsak er dette vesten sin feil. Det er hele sannheten. Despoter som Mugabe hjelper ikke akkurat på, men når utgangspunktet til den 3. verden er så dårlig som det vi har gitt dem skal det ikke mye til for å kjøre et land i grøfta.

Ingressen i VG skulle kanskje vært slik: "Mens tusenvis av barn dør hver eneste dag på grunn av matmangel og manglende rent vann arrangerer vi i Vesten vår egen Olympiske fest for et ukjent antall milliarder dollar. Dette skjer mens millioner av barn sulter og dør hver eneste dag."

Er vi egentlig så mye bedre enn Mugabe selv?

For så høyt elsket...

Inger-Lise har klart det!

Inger-Lise Hansen sitt intervju i Aftenposten førre veke var fantastisk. Ved å framheva kva ho meiner tvingar ho Dagfinn Høybråten til å vera tydeleg på at dette ikkje er KrF sin politikk.

Er det ikkje utydeligheit så mange av dei gamle KrF-veljarane har sakna?

Etter førre veke kan ein ikkje skulda Dagfinn for noko...

Takk til Inger-Lise, for at du tvingar Dagfinn til å vera tydeleg, og samstundes opnar opp partiet for nye veljargrupper!

For så høyt elsket...

Politikk og sånn...

Mikrokreditt er den mest effektive måten å drive bistand på. Sammen med frihandel er det kanskje det største virkemidlet vi har for verdiskapning i fattige land. Mikrokreditt er viktig for KrF fordi verdens fattige er viktige for KrF. Verdens fattige er viktige for KrF fordi vi bygger vår politikk på nestekjærlighet. Vi vil hjelpe vår neste. Da er det viktig å gi med både hodet og hjertet. Vi gir med hjertet ut i fra nestekjærlighet og bruker hodet til å velge de mest effektive løsningene. Mikrokreditt er beviselig en av disse.

Skyss for mye pes om dagen og om natta

Et månedskort på bussen for voksne I Bergen kommune(inkludert Kleppestø og Sartor) koster 640,- kr. Et månedskort mellom kommunegrensene i Kvam koster 1670,- kr i måneden, og det er ikke inkludert Kleppestø og Sartor. Det vil si at et månedskort i Kvam koster 1030,- kr mer enn et månedskort i Bergen. I løpet av 12 måneder må man altså ut med over 12.000,- mer for et månedskort i Kvam en for et månedskort i Bergen.

Her lukter det medieoppslag...

For så høyt elsket...

Ting tar tid

For første gong sidan før jul sette eg meg akkurat ned ved skrivepulten min framføre datamaskina mi. Tida har "fòre av stad" , som dei seier, den siste månaden. Og eg tenkte akkurat at på denne tida i fjor hadde eg ikkje min eigen skrivpult men sov nedst i ei køyeseng på ei celle med fire andre annankvar veke. Dei andre vekene sov eg ein eller annan stad i den varme Ajungilak-soveposen eg fekk til jul av mor mi ein gong for mange år sidan. Den siste månaden har eg også var ein og annan stad. Blant anna tok livet meg med på ei reise til metropolen Paris. I Paris las eg ei bok. Boka heiter Materialisme og er ein slags statusrapport for korleis Norge "låg ann" fram mot 100-årsjubileumet av nasjonen i 2005. Ho inneheldt mange lesestykke for framtida. Blant anna "Ting tar tid" av Dag Hareide.

Den siste månaden har for min del vore fylt til randen med aktivitetar, og den neste likeså. Nyttårshelga las eg ei bok kalla "Villdyret." Det var ei god bok, og ho fekk meg til å tenkja. For det er jo dei tankane ei bok skaper som er viktige, ikkje dei ho inneheldt. Ho fek meg til å tenkja på relasjonar mellom menneske og mellom Gud og menneske. Eg innsåg nok ein gong at dette var noko eg hadde forsømt, og eg lurte på korleis i all verda eg kunne vera så dum. Men det skjer jo ikkje noko før ein gjer noko med det. Så eg gjorde noko med det og har igjen fått æra av å oppleva menneske fortelja korleis dei har det når eg berre har tort å spørja: "Korleis går det eigentleg med deg?" Eller andre relevante spørsmål. Når nokon så fortel og ausar av hjarta sitt er det så godt og lytta og til slutt seia: "Skal me be saman?"

I "Ting Tar Tid" freista Dag Hareide å skildra nettopp den underæreringa me i vårt materialistiske samfunn har på djupe relasjonar og gode samtaler der me byggjer relasjonar og venskap som virkeleg er det einaste som varer. Han fortalde om då han hadde vore spesialutsending for FN til Etiopia for å leia naudhjelpsarbeidet der då den store hungersnøden herja på 90-talet. Han fortalde om denne såkalla "varme kulturen" der menneske er det viktigaste og det er heilt naturleg for 2 gutar å visa at dei er gode vener ved å halda hender på gata utan at nokon trur de er homofile. Han fortalde om korleis det hadde vore å kome tilbake til Noreg og få det han kalla eit tingsjokk. Tida i Etiopia hadde han ikkje hatt så mange ting, men menneske hadde vore rundt han heile tida. Då han kom heim måtte han på ny forholde seg til ting heile tida. Han fekk eit "tingsjokk." Han tok seg sjølv i å bruke ein heil dag på å rydde ting, planlegge å kjøpe ting, kjøpe ting, tørke støv av ting, bruke ting og kaste ting.

Hans konklusjon var at ting tar tid, slik at vi ikkje har tid til å la menneske få vår tid.

Det var ei god skildring av materialisme.

Ei ny politisk rørsle er herved stifta. Vårt slagord er:

"Ting tar tid. Ned med materialisme!"

"Leve tiden! Ned med tingene!"

"Ting er tull."

eller noko anna lurt som nokon kjem på.

For så høyt elsket...