Bob Dylan

Frustrasjon?

Hei min gode!

Det er rart med det, er det ikkje? For et system vi lever i.
Av og til, spesielt no, føler eg meg ganske råtten. Skulle så gjerne ønske vi kunne gjer berre litt meir, berre litt til. Eller store ting. Skulle ønske vi kunne utrette store ting, ha store drømmer. Skulle ønske eg hadde turt å stå i et demonstrasjonstog, eller i det heile tatt hatt nokke å kjempa for i eit demonstrasjonstog.
Skulle ønske eg ikkje kjente sånn på maktesløysa. For en ekkel følelse det er at folk sitter foran TV-en kver einaste ettermiddag og fyller seg sjølv og sine topper med kvalmende verdier om at alt egentlig er greit. Verdier som går på tvers av alt de lever og står for. Det er jo det vi gjer folkens. Vi blir kvalt sakte men sikkert av denne verden. Skulle så gjerne ønske at eg kunne skjønne alvoret i tilværelsen. Ka som faktisk i viktig i verden. Ka svarte e det som feiler oss? Sitter å ser på Home and Away når barn sulter i Etiopia? Eller koffor svarte kjemper vi ikkje for et bedre tilbud til de 70.000 tenåringene som står i kø for å få behandling for en psykisk lidelse? 70.000! Koffor svarte bare står vi og ser på! Korleis klarer vi det. Eg skulle bare ønske vi klarte så mye mer, klarte å sjå ka liv som faktisk er meint for oss. Liv der vi kjemper som gale for å redde så mange som mulig ikkje bare fra en jordisk elendighet, men og fra en evighet i fortapelse. Korleis kan vi bare stå og sjå på? Eg skjønner det ikkje. Koffor gjer vi ikkje bare litt til. Koffor klarer vi ikkje bare litt til. Gidd ikkje, ork ikkje, kan ikkje, vill ikkje. For svarte heller.
Etter krigen samla kristenfolket inn nærmere 500.000 underskrifter til kampsakene sine. For et par år siden ble underskrifter fra aksjonen Nok er Nok overlevert til Stoltenberg. Skarve 40.000 underskrifter klarte vi å mobilisere. Kor e viljen? Har vi ikkje meir enn det? Har vi sovna? Har vi blitt lunkne?
Koffor svarte engasjerere vi oss ikkje? Koffor trur vi det går ann å kjøpe oss fri?
Koffor har 50 stk ingen problem med å betale 360,- for et forbaska standupshow? Koffor selger vi ikkje alt vi eier og starter livene våre heilt på scratch. Tenk så greit det hadde vært å måtte bare stole på at Gud sørga for oss. Rommet mitt e så fylt av ting. Eg vil bare hive de ut. Eg må ut, trekke frisk luft. Ka kan vi gjer for å bli huska som den generasjonen som brydde seg? Klarer vi å mobilisere 500.000 underskrifter? Den gangen var det bare vel 2 millioner inbyggere. Koffor e vi ikkje tøffere? Koffor tør vi ikkje sei imot de som kjører verden på dunken? Vi må kjempe! Vi må ikkje gi opp. Vi må ikkje la fienden vinne! Det værste e likevel at eg e en del av det heile. Koffor e det ingen som går foran? Koffor snakker vi bare om å bygge ut flere veier? Koffor går det ikkje kjappere i svingene? Koffor har vi ikkje modige politikere som tørr å gjennomføre det som ingen liker, men som alle vet at e det beste. Kanskje trenger vi en stat som er litt tøffere og ikkje bare lar oss gå med fastsifta sofaputer under armene. Koffor svarte gjer vi ingenting?

www.gronnboks.no
Eg vil ut og skrike, og grine og hyle til alt sinne og maktesløsheten har lagt seg og eg kan sove. Korleis klarer vi egentlig å sove?

Tanken har faktisk slått meg...

Onsdag 15.08.2007 23:35:03
Navn: Johanna
Hæmesie: http://johanna. tokheim.no
Beskjed:Hei! Så kult at du har fått deg type - ikkje det alle hadde forventa, kanskje, men heilt König! No er det Framnes om ein dag eller to. Håpar du er klar for å selga alt til inntekt for misjonsprosjektet. Hadeja!

Gjengitt uten tillatetelse fra forfatter eller trykkeri.

Tomheten i egen person?

"Det kimer nå til julefest, og det er virkelig grunn til å løfte fram julens fantastiske budskap. De opprinnelige budbringerne annonserte som et gledesbudskap: ”en stor glede, en glede for hele folket”. Det inkluderer alle. Gleden er denne: Gud har skapt alle. Han er glad i alle han har skapt, og han vil at alle skal komme til ham.

Han bygget bro mellom himmel og jord. Han kom som en tjener, et lite barn i en ubetydelig småby, født utenfor ekteskap av en tenåringsmor i en skitten stall. Flyktning i et fremmed land de to første år av sitt liv. Han som var Gud, ga avkall på sin status og steg ned. Så langt ned at ingen skulle kjenne seg for liten, fattig og uverdig. Alle skulle kjenne seg inkludert i invitasjonen. En glede for hele folket. Og for alt slags folk."

Dagfinn Høybråten

Jorden tok Himlen i sin favn er siste linje på en av de mange sangene. Det var det som hendte da i stallen for 2000 år siden. Skulle ønske jeg kunne være Jorden idag og ta Himlen i min favn. Men nå er hodet mitt innstilt på ferie. Det er ikke bra, blir slapp og døsig. Gidder ikke. Vil, men gidder ikke. Det går ut over forholdet. Jeg vil, og vet at det er nok å ville. Takk at det er nok å vite at man vil siden man ikke alltid klarer!

Jeg vil be.

Jeg vil søke

og lese.

Jeg vil synge,

jeg vil le.

Jeg ønsker

det snart

kunne

skje.

Siden ferien begynte har jeg vært litt deprimert. Litt over meg selv, litt over mine kjære og litt over selve personifiseringen av tomhet: julegavene. Dette har jeg ingen grunn til å være. Hvorfor er jeg det da? Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort, men det blir bare ikke. Kan det være derfor? Irritasjon brer seg litt rundt i kroppen. Da er det godt å vite det som står skrevet over og det som ble så tydelig for meg en gang i adventstida: Gud bruker stort sett bare de ubrukelige! Av og ti skulle jeg ønske jeg var mer ubrukelig, det er så lett å gi ære til seg selv om man kan så mye og er flink til en del ting. Egentlig tilhører jo all ære han.

Det var litt lettende å få satt ord på dette. Takk til deg Jesus, for at du gir håp!

Kanskje det kan bli det etter nyttår...

Me må kjempa for klimaet. Kor er kamplysten henne då? Har du kjøpt CO2-kvoter for Tunisiaturen kanskje? Ikkje eg heller. Eg sjekka ut kva det kosta, men det vart liksom med det. Så stort engasjement hadde eg for klimaet. Håper mitt engasjement for miljøet kan ha større ringverknadar.

Dråper på tørre steder

Det er en stor verden.
Det er en plaget verden.

Det er også en elsket verden.
Gud elsker.

Vårt arbeid samler inn lite penger
i den store verden. Det er dråper.

Men dråper på tørre steder
skaper liv.




Etter inspirasjon fra: www.frikirken.no/misjon

Nøgd?

Frukt er i Bibelen brukt som et litterært bilde for hvordan vi utvikler oss og hvilke konsekvenser de handlinger vi utfører får for våre omgivelser og medmennesker. Husk at frukt er noe som trenger vann og at det ofte tar tid før et tre bærer frukt. Kanskje flere år.

For så høyt elsket...