Nå reiser jeg snart ut i det ukjente.
For første gang i livet skal jeg begi meg ut på noe der jeg ikke
selv har kontrollen. Jeg skal utenfor ripa på båten, og jeg kan ikke
en gang se bunnen av det store havet under meg. På torsdag reiser
jeg for å studere i Tallinn i Estland. Der har jeg vært før, så
det er ikke så skummelt i seg selv. Studere har jeg også gjort før.
Det skumle er at jeg skal bo og aller helst gjøre et ærlig forsøk
på å leve der, i Tallinn i Estland. Hvorfor kunne jeg ikke bare få
bli her i Bergen hos familie og venner og ta et studie på mitt eget
språk? Hvorfor må jeg hele tiden gjøre noe så fordømt
annerledes? Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv de siste
månedene. Det hadde vært så utrolig gøy og godt å blitt her
hjemme, og det frister. For jeg vet hvor behagelig det hadde blitt og
alt vi kunne gjort og alle menneskene jeg hadde kunnet få bety en
forskjell for. Jeg vet akkurat hvordan jeg ville gått frem. Kanskje er det akkurat derfor jeg må reise?
Kanskje er det akkurat derfor Gud må sende meg til en så merkelig
plass som Tallinn for å studere; fordi han vil at jeg skal få
oppleve hva det vil si å ikke alltid være sin egen herre over sin egen situasjon og vite akkurat, men heller være avhengig av Han. Jeg vet
ikke. Men jeg tror det, for når jeg er avhengig av han er det han som får æren i all evighet. I Tallinn er alt ukjent og utrygt og jeg vet
ikke hva som må til hverken på skolen eller i miljøet eller i
menigheten, hvis den i det hele tatt finnes? Det er skummelt, men på
en merkelig måte har jeg fått gå det skumle i møte med en fred
som i alle fall overgår all min forstand. Det gjør at jeg gleder
meg til det skumle, for jeg vet at han har gitt sine engler befaling
om å bevare meg på alle mine veger. Det gjør at det ukjente er
spennende. For jeg vet at det ikke er avhengig av meg, men av Han som
skaper tillit til tro på at Han holder fast og kan få tunge føtter
til å bli båret av skvulpende bølger. Sann tilbedelse er tillit til at det
Jesus gjorde på korset alltid vil være nok til å bære deg. Det er det å
tro på Jesus handler om. På torsdag skal jeg for første gang ta
meg en tur over ripa. Når skal du ta ditt steg ut av båten?
For så høyt elsket...
