ok

En liten klam hånd har ligget der siden skoleslut. Jeg er faktisk noe forundret over at jeg har gått gjennom hele juli måned uten å blogge et eneste innlegg. Hva har skjedd? 0707 var storsesong for blogging. Det sier vel mye om hvordan det siste året har vært.
Men jeg kjenner det nå, nå når sommeren er over og ærligheten har fått leve og tanker om å kverke ikke lenger skal få sleppe til og irritasjonsmoment er delt med andre. Da går det så mye lettere og de klamme hendene slipper taket rundt håndleddet. Livet er kommet tilbake og tiden for å blogge er kommet på ny. Livet mitt ble mitt eget ved å på ny gi det bort.

Det går virkelig mot slutten og det skal bli godt å ikke skulle ansvare hele tiden og lede og lære og lyste bare det som er det rette. Kanskje er det likevel dette jeg er kalt til.

Dagens spørsmål, noe jeg har tenkt litt på: Synes du det var et åndelig forfall på Framnes det siste skoleåret blant oss i 3. klasse?

Jeg merket det i alle fall litt på kroppen. Nå når jeg sitter her etter et solid UL og mange sprengte grenser er jeg klar for å vokse. Jeg er klar for å spire og gro. Skulle ønske du også hadde vært der. Viss du ikke var der bør du uansett sjekke ut:

www.itro.no

Nå begynner forventningene å komme til hva som skal skje i september. Det blir et fint år. Men det har jo alltid vært så sikkert egentlig. Det som kommer etter er litt mer skremmende når man rett og slett ikke har noen anelse.