Irish Blood, English Heart

Irriatsjon over min egen tåpelighet brer seg nettopp no. Eg får lyst til å sei noko sånn som forbaska dritt eller hersens møl. Det høyrtes teit ut, men det er sant. Dobbelbooking for min eigen del, to helger på rad. Kanskje er det fordi motiva ikkje er heilt reine? Eg likar ikkje å gjera feil som eg ikkje kan gjera noko med for å forandre på. Møl. Ein telefonsamtale må takast, kanskje den kan hjelpa meg med å løysa verdsproblema...

http://www.youtube.com/p.swf?video_id=KKoS5X4SMrY&eurl=http%3A//www.google.com/search%3Fsourceid%3Dnavclient%26aq%3Dt%26hl%3Dno%26ie%3DUTF-8%26rlz%3D1T4DANO_no___NO207%26q%3Dirish%2Bb&iurl=http%3A//img.youtube.com/vi/KKoS5X4SMrY/2.jpg&t=OEgsToPDskJrvzJZEtOpDTWFX734egYE

For så høyt elsket...

Kulde

Det er litt kaldt rundt med i kveld. Litt kjølig rett og slett. Det samme var det i går aften. Lagt meg hadde jeg også etter et ikkje så alt for uhyggelig grillbesøk hos familien Byrknes. Sovna var jeg og. Hjernen min innstillte seg likevel på noe den ventet. Ikke vekkerklokka, men en annen mye mer spennende lyd. Pling, pling. En saks kom på besøk igjennom et vindu. Selv om det egentlig var fryktelig lite var det samtidig helt fantastisk uten at jeg i min ungdoms uvitenhet kan gi svar på hvorfor. Kulden forsvant og jeg la meg til å sove igjen med et smil om munnen. Det skal jeg i kveld også uansett hvor mye jeg har lyst til å være våken og bare lengte tilbake. Nå skal jeg legge meg med et smil om munnen og tenke på alle planene for høsten og på det at det kommer til å gå kjempebra.

Forresten forsøkte jeg å gå gjennom Grova en natt. Det var den natten. Det var like fantastisk som første gang jeg gjorde det aleine. Neste gang må det bli sammen med noen, kanskje uten å si et ord om krig og fred og telefonsamtaler og sånn.

For så høyt elsket...

Fysikk og vakre kvinner

Sitt ved siden av en vakker kvinne i en time, og det
virker som et minutt.
Sitt på en varm kokeplate i et minutt, og det virker
som en time.
Det er relativitet.

Som en videreføring av et gammelt innlegg om Albert og evolusjon ville jeg bare dele nevnte sitat av nettopp han.

Samtidig hadde han dette hengende på kontorveggen:

Ikke alt som teller, kan telles.
Og ikke alt som kan telles, teller

For så høyt elsket...

Framnes

Man vet ikke hva man har før man mister det, sies det. Men av hvem?


Hei alle dere som lurer på om dere kanskje skal begynne på Framnes. Kanskje du har takket ja, men fremdeles er litt i tvil. Fortvil ikke! Framnes er plassen, det kan jeg garantere 99,5% ifølge rektor Reinlund selv. Som sagt: Vi ønsker deg som var innom vår stand hjertelig velkommen, uansett om vi møttes på Skjærgårds, Explore, Impuls, en utdanningsmesse eller kanskje til og med flere av stedene! Selvsagt er også alle dere andre velkommen. Framnes er stedet der nye relasjoner blir skapt og livslange vennskap inngått! Så får dere heller bære over med oss når det gjelder hjemmesiden. Den er som saker og ting alltid er på Framnes: på bedringens veg! Vi lever i håpet om et bedre liv og en bedre veg å kjøre på...

Det betyr tenkepause

Eller bare: tenker.

Orgel

Er det nokon som behøver eit orgel, silk som i annonsa under er det bere å taka kontakt. Eller om det er noko anna, eller om det eigentleg ikkje er noko.

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=10267192&sid=14abcgwypX284725&pos=16&tot=178

45431221

Åpenhet og populartitet

Åpenhet er tydeligvis veldig populært. Det provoserer litt på en måte. Samtidig er det jo ganske naturlig da at hvis noen velger å fortelle noe fra sitt liv som har satt spor og merker eller sår så lytter vi som en flokk ulver rudndt sitt ulykksalige bytte. Det vi lytter etter er det siste tegnet til liv; Det siste livspustet. Etter det kommer det bare dødspust. Likevel forsøker mange, på tross av at de ser på, å forhindre at noe vondt hender med personen som åpner opp. Kanskje er det på grunn av selvsentrisme eller muligens bare ren egoisme. Denne saken har en sterk polarisering så kanskje er det av helt rene årsaker man kontakter den man ser åpner seg opp med et rop om hjelp.

Samtidig er det mange som nok lurer på hvordan det går med misjonsprosjektet. Eller mange og mange, noen er vel en heller mer korrekt "nemning." Dere skal tidsnok få vite det. Det er berre til å spørre! Gjerne her og no.

"Då liv var draum og draum var liv. To vers av same song."

Slik føler eg det no, trur eg.

På den andre sida har eg verken sett Titanic eller Grease!

For så høyt elsket...